DN har de siste ukene hatt en rekke artikler som omhandler manglende registrering av reell eier i eiendomsregisteret til Kartverket. Norges offisielle eiendomsregisteret har flere andre svakheter som er enda verre – mye verre!

På 1960-tallet ble det bestemt at en skulle registrere alle grenser for eiendommer på over fem dekar i hele Norge. Instruksen i prosjektet krevede at grunneierne skulle påvise grensene – selvfølgelig.

Betuel Frøyland
Betuel Frøyland

Dette ble ikke gjort, bare halvparten av grensene ble påvist. For de resterende 50 prosent valgte Kartverket å «tolke» seg frem til grensene, det vil si at de gjettet hvor grensene gikk.

Disse grensene ble senere konvertert til digitale eiendomskart (1990) og senere til matrikkelkart (2008). Det er matrikkelkartene som i dag er digitalt tilgjengelig på nett i forskjellige løsninger.

Ikke på noe tidspunkt ble grunneierne orientert. Halvparten av grensene for eiendommer på over fem dekar som i dag er tilgjengelige på nett, er altså bare tull og et resultat av saksbehandlere i Kartverkets fantasi. De har likevel vist seg å ha stor juridisk betydning i eiendomstvister.

Ikke på noe tidspunkt ble grunneierne orientert

Kartverket fører ingen logg på utførte grensejusteringer. Hverken Kartverket eller kommunene har mulighet for å se hvem som har utført en grensejustering i eiendomsregisteret.

Det er heller ikke mulig å se alle grensejusteringer som er utført på en eiendom, derfor vet hverken kommune eller Kartverket hvordan grensene har sett ut på ulike tidspunkt. De har bare et «her og nå bilde» av situasjonen.

Tidligere var det mulig, men ikke pålagt, å tinglyse grensejusteringer. I nytt regelverk fra 2010 står det eksplisitt at grensejusteringer ikke skal tinglyses. Forstå det den som kan.

Ved henvendelser til Kartverket henviser de alltid til den enkelte kommune for dokumentasjon på eiendomsgrenser, rettelser i kart, grensejusteringer og arealoverføringer.

Kommunene på sin side har ikke systematisk dokumentasjon på endringer på den enkelte eiendom, bare sporadisk informasjon som er blitt arkivert om enkelte mer eller mindre tilfeldige forhold.

Endringer i eiendomsregisteret er ikke lagret på en uniform transparent måte noe sted. Dette er sjekket ut med flere kommuner. Kommunene har heller ikke et eget krav om å lagre og dokumentere endringer de registrerer på en eiendom utenom det ordinære dokumentsystemet, som selvfølgelig har betydelige mangler i forhold til å være et fullstendig eiendomsregister.

Kartverket har for det store flertall av kommuner i Norge, aldri utført tilsyn med deres praksis i forhold til regelverket, dette fremgår av Kartverkets eget «tilsynskart».

Kartverket har ikke oversikt på hvem som kan, eller faktisk foretar føringer i eiendomsregisteret. Det betyr at en ikke vet hvem som endrer grensene for en eiendom i eiendomsregisteret.

Tenk igjennom konsekvensene av dette! Dette kan sammenlignes med at noen kan ta penger fra en bankkonto, der systemet ikke kan vise hvem som har utført transaksjonen

Jeg har bakgrunn fra regnskap, økonomi og finans. Dokumentasjon av alle føringer og endringer i regnskapet, og hvem som utfører dem, er helt grunnleggende. Jeg er derfor utrolig overrasket og skuffet over hvor dårlig kvaliteten på eiendomsregisteret er.

Kombinasjonen av alle hull i eiendomsregisteret gjør det veldig enkelt for kriminelle og korrupte som ønsker å utnytte disse svakhetene.

Eiendomsregisteret, regelverket, sikkerheten og kvaliteten er overmodent for en grundig evaluering.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.