25. juni falt dom i gruppesøksmålet mot Oslo kommune om utskrivingen av eiendomsskatt i 2016. I et innlegg i DN 2. juli 2019 skriver advokat Bettina Banoun, som representerte boligeierne, at Oslos innføring av eiendomsskatt var ugyldig og på grensen til det lovlige.

Det høres dramatisk ut, men realiteten er at boligeierne tapte hovedspørsmålet i saken og at dommen ikke gjør noen forskjell for eiendomsskatteordningen slik den er i Oslo kommune i dag.

Silje Aga Rogan, advokat (H)/partner i Advokatfirmaet Lund & Co DA
Silje Aga Rogan, advokat (H)/partner i Advokatfirmaet Lund & Co DA

Høyesterett ga kommunen medhold i at bunnfradraget på fire millioner kroner er lovlig, men utskrivingen for 2016 ble opphevet fordi kommunen tolket en fristbestemmelse feil.

Etter mitt syn skal boligeierne i Oslo være glad for at den delen av søksmålet som gjaldt bunnfradraget, ikke førte frem – i alle fall dersom vi forutsetter at boligeiere i Oslo ønsker å betale lavest mulig skatt.

Det er opp til bystyret å bestemme om det skal være bunnfradrag og hvor stort det skal være. Formålet med bunnfradraget er at det gir kommunene mulighet til å innføre eiendomsskatt med en sosial fordelingsprofil. Loven gir med andre ord kommunestyret mulighet til å skjerme små eller vanlige boliger helt eller delvis for skatt, mens dyrere boliger ilegges en relativt sett høyere skatt.

Under valgkampen i 2015 foreslo Oslo Arbeiderparti å innføre eiendomsskatt med et bunnfradrag på fire millioner kroner. Ingen andre kommuner har så høyt bunnfradrag, og det var klart at et slikt fradrag ville føre til at de fleste av boligene i kommunen slapp eiendomsskatt.

Forslag om å innføre eller øke eiendomsskatt blir gjerne møtt med stor politisk motstand selv om de fleste eksperter på skatt og samfunnsøkonomi generelt vil si at eiendomsskatten bør opp. Det var følgelig ikke uventet at Arbeiderpartiet, SV og MDG fikk motbør under valgkampen i 2015.

Det overraskende var, etter mitt syn, at det var størrelsen på bunnfradraget som ble skyteskiven.

Politikere, professorer og advokater gikk ut i pressen og mente at det høye bunnfradraget måtte være ulovlig. Huseiernes Landsforbund tok initiativ til et gruppesøksmål mot kommunen for å få kjent bunnfradraget i Oslo kommune ugyldig, og flere tusen boligeiere deltok.

Det har i ettertid vist seg at bunnfradraget på fire millioner kroner var lovlig. Det har både tingretten, lagmannsretten og Høyesterett konkludert med.

La oss tenke oss at resultatet ble et annet og at et bunnfradrag på tre millioner kroner var det maksimale lovlige fradraget. Hva ville blitt resultatet for boligeiere i Oslo?

Man kan selvfølgelig tenke seg at det sittende bystyret ville avstått fra å innføre eiendomsskatt, men Arbeiderpartiets to samarbeidspartnere i byrådet i Oslo, SV og MDG, gikk til valg på å innføre eiendomsskatt med tre millioner kroner i bunnfradrag. Et sannsynlig utfall er derfor at det i stedet ble innført eiendomsskatt med tre millioner i bunnfradrag. Det ville ført til at flere ble ilagt eiendomsskatt og at de som i dag ilegges eiendomsskatt, fikk høyere skatt.

Huseiernes Landsforbund og boligeierne som gikk til sak, har spilt et høyt spill. Etter mitt syn skal alle boligeiere i Oslo være glade for at de tapte.

Når enden er god, er allting godt. Dommen er en seier for kommunen, fordi det fremdeles er opp til bystyret å ta stilling til hvordan eiendomsskatten skal innrettes i kommunen. Skatten kan gjøres mer eller mindre progressiv, og man trenger ikke ta inn mer eiendomsskatt enn det er behov for.

Dommen er også en seier for innbyggerne, fordi et høyt bunnfradrag er et gode for alle som eier bolig – både de som slipper skatt og de øvrige, som får redusert skatten som følge av det høye bunnfradraget.

Silje Aga Rogan utredet spørsmålet om lovligheten av bunnfradraget i Oslo på oppdrag fra Oslo Arbeiderparti i 2015.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.