Eiendomsskatt er et viktig tema i valgkampen. Fritak for eiendomsskatt på historiske bygninger har vært et tema i mange år. Stadig flere kommuner ser verdien av kulturarven, uavhengig av politisk farge.

Når kommunene gir fritak for eiendomsskatt til eiere av historiske bygninger, investerer de også i kulturhistorie, lokal identitet og god stedsutvikling. I 2010 sendte Riksantikvaren et brev til alle landets kommuner hvor vi oppfordret til fritak for eiendomsskatt for bygninger med historisk verdi, et fritak lovgivningen åpner for. Å gi slike fritak betyr et beskjedent inntektsbortfall. Gevinsten er langt større. For de fleste byer og tettsteder er de historiske bygningene viktige miljøskapere og ofte flotte attraksjoner.

Siden 2010 har mange norske kommuner sett verdien av den historiske bygningsarven og entusiastiske eieres innsats. Tall fra Finansdepartementet viser at 249 av de 366 kommuner som hadde eiendomsskatt i 2017, vedtok å frita en eller flere bygninger med historisk verdi for eiendomsskatt når eierne søkte om fritak. De resterende 117 gjør klokt i å følge etter.

Eiere av fredede og historiske bygninger gjør årlig en stor innsats for å bevare viktige deler av vår kulturhistorie. Skal vedlikehold av slike bygninger gjøres bra, krever det bruk av materialer og teknikker som ofte er fordyrende. Når eierne fritas for eiendomsskatt, vil det kompensere noe av den ekstra vedlikeholdskostnaden.

Fritak er et signal fra samfunnet om at vi ser og setter pris på innsatsen disse eierne gjør.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.