Med ekstremværet Gyda friskt i minne, og mens vi venter på Gjerdrum-utvalgets rapport, er det verdt å minne enhver grunneier om et paradoks: I utgangspunktet har du selv ansvaret for å sikre din egen eiendom mot naturens farer – selv når dette er fysisk umulig eller uforholdsmessig kostbart.
Er det rimelig?
Klimaendringer og naturhendelser gjør det enda viktigere enn før å identifisere faresoner for flom og skred. Denne typen kartlegging kan medføre at tidligere godkjent bebyggelse ikke lenger anses å stå på trygg grunn.
Se for deg at en ny, statlig utredning avdekker at din eiendom ligger utsatt til for slike naturskader. Hva gjør du da?
Du kan velge å flytte, men må akseptere tap i markedsverdi. For eiendommer i en faresone vil bli mindre attraktive.
Velger du å bli boende, må du også akseptere et tap i markedsverdi. Dette blant annet på grunn av begrensede utviklingsmuligheter. I tillegg risikerer du å sitte igjen med regningen for nødvendige sikringstiltak.
Som følge av økt nedbør og bedre kartlegging av faresoner vil flere hus- og bedriftseiere i nær fremtid oppleve å stå overfor slike valg «mellom pest og kolera».
I forskningssenteret Klima 2050 ser vi ved Sintef og Universitetet i Tromsø nå på hvilke rettigheter du har som grunneier, om du er så uheldig å havne i en situasjon som dette.
Det vi ser, er at du i slike tilfeller ikke har krav på bistand hverken etter naturskadeforsikringsordningen eller den statlige naturskadeerstatningsordningen. Ei heller fra kommune eller stat.
Det finnes heller ikke noe forsikringsprodukt som dekker tap relatert til ny fareutredning. Rett til naturskadeforsikring eller -erstatning gjelder først når skaden har skjedd.
Etter at skaden har inntruffet, er vi godt dekket i Norge.
Problemet er at det er vanskelig å få økonomisk støtte til forebygging av skred- og flomfare, med mindre du bygger nytt. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven som skal sikre forebygging av naturskade, gjelder nemlig ikke for eksisterende bebyggelse.
Ifølge naturskadeloven har kommunen ansvar for å iverksette nødvendige sikringstiltak. En hytteeier fikk imidlertid prøvd kommunens sikringsplikt i lagmannsretten i 2011. Her slo retten fast at så lenge hyttetomten ikke lå i en faresone da hytta ble bygget, er det grunneieren som står ansvarlig for å skredsikre.
Retten slo videre fast at grunneieren ikke har krav på tilskudd til sikringstiltak fra kommunen.
Det kan se ut som at lagmannsrettens dom er i strid med ordlyden i naturskadeloven, men dommen ble ikke anket til Høyesterett.
Som forskere innenfor henholdsvis jus og samfunnsøkonomi mener vi det nå er behov for en rettslig avklaring om rekkevidden av kommunenes sikringsplikt.
Dersom kommunen velger å gjennomføre sikringstiltak, kan den etter naturskadeloven kreve refundert fra grunneier den verdiøkningen tiltaket har tilført eiendommen.
Om flere grunneiere er berørt av naturskaderisikoen, er en mulighet å gå sammen om å spleise på sikringstiltak.
Grunneier kan søke NVE om støtte til klimatilpasningstiltak via kommunen. Men kommunen har ikke krav på tilskudd fra NVE, selv om alle forutsetninger for å få tilskudd er oppfylt.
I dagens situasjon er det vanskelig å få klarhet i hvem som har sikringsansvar, på hvilket tidspunkt dette ansvaret inntrer og hva som er rekkevidden av ansvaret.
Er det rimelig at en grunneier skal bære risikoen alene for det plutselige tapet i markedsverdien, i tillegg til å ta sikringskostnadene?
Det er heller ikke rimelig å pålegge kommunene plikt til å gjennomføre sikringstiltak for egen regning i alle de tilfeller der flom- eller skredfare blir avdekket. Det ville innebære en urimelig stor økonomisk byrde for mange kommuner. Derfor kan det bli nødvendig å løfte ansvaret opp på nasjonalt nivå.
Ekstremværhendelsene viser at spørsmålet «hvordan forhindre at skader oppstår» må få økt oppmerksomhet. Vi kan ikke lenger lene oss på gode forsikrings- og erstatningsordninger som trer i kraft først etter at skaden har skjedd. Incentiver til forebygging av eksisterende bygninger må sterkere frem i lovgivningen.
Kanskje kommer en første avklaring snart. Gjerdrum-utvalget vil nemlig levere sin sluttrapport i inneværende måned. Det er innenfor utvalgets mandat å vurdere endringer i regelverk og gå gjennom ansvarsdelingen mellom ulike forvaltningsnivå.
Vi håper utvalget kan bidra positivt til debatten om hva som i fremtiden bør være hensiktsmessig og rimelig forvaltning av flom- og skredrisiko.
Er det rimelig at en grunneier skal bære risikoen alene for det plutselige tapet i markedsverdien, i tillegg til å ta sikringskostnadene?
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.