Senterpartiet og Fremskrittspartiet har begge foreslått å redusere elavgiften for å hjelpe strømkunder som sliter med høye strømpriser. Dagens Næringsliv har på lederplass 6. september langt på vei gitt støtte til dette forslaget.

Jeg tviler ikke på at intensjonene bak forslaget er de aller beste. Dessverre er samfunnsøkonomien i kraftproduksjon slik at ikke en eneste krone som staten mister i skatteinntekt ved redusert elavgift vil komme strømkunden til gode i form av redusert strømregning.

Alt sammen går til kraftselskapene.

Eric Nævdal
Eric Nævdal

Hadde vi snakket om nær sagt hvilket som helst annet marked enn kraftmarkedet, hadde forslaget gitt mening. Dersom en vare skattlegges, belastes både produsenter og konsumenter, uavhengig om det er konsumenter eller produsenter som faktisk betaler avgiften.

Om man for eksempel reduserte momsen, som regnskapsmessig belastes konsumentene, ville det medført større fortjeneste for produsentene og større nytte for konsumentene, siden momsreduksjonens konsekvenser hadde blitt fordelt på begge parter.

Forslaget fra Sp og Frp er helt uegnet til å hjelpe strømkunder som sliter med store regninger

Når det ikke er slik i kraftmarkedet skyldes det at norsk kraftproduksjon på mellomlang sikt er, bokstavelig talt, bestemt av vær og vind. Det har noen viktige implikasjoner.

Én av dem er at inntektene fra skatten i sin helhet tas fra kraftprodusentenes overskudd. Det følger at om elavgiften reduseres med ti øre per kilowattime (kwh), så øker kraftprodusentene prisen med ti øre per kwh. På strømregningen flyttes det tall fra én linje til en annen.

Sluttsummen blir den samme.

Forslaget fra Sp og Frp er således helt uegnet til å hjelpe strømkunder som sliter med store regninger.

Det er flere årsaker til at man ikke bør avvikle eller redusere elavgiften. De aller fleste særavgifter medfører et samfunnsøkonomisk effektivitetstap i form av redusert samfunnsøkonomisk overskudd siden skatten medfører redusert produksjon. (Om særskatten er en miljøavgift kan dette selvfølgelig være en god ting.) Siden kraftproduksjonen bestemmes av vær og vind, blir det ingen reduksjon i produksjonen som følge av skatten og dermed ingen reduksjon i samfunnsøkonomisk overskudd.

Vann- og vindkraft er derfor ideelle varer å beskatte.

Reduserer man elektrisitetsavgiften, må vi enten beskatte noe annet, noe som vil medføre et samfunnsøkonomisk effektivitetstap, eller redusere offentlige utgifter.

Jeg har full forståelse for ønsket om å skjerme utsatte strømkunder for høye strømpriser. Den siste tids tørke og krafteksport har medført veldig høye priser. Begynner det ikke å regne snart, kan vinteren blir kritisk for mange.

Med ett, enkelt grep kan man likevel øke statens inntekter, hjelpe konsumentene og samtidig forbedre den samfunnsøkonomiske effektiviteten: Innfør elavgift på eksport av kraft.

Konsumentene blir da hjulpet fordi avgift på eksport øker tilbudet av strøm i Norge og dermed reduserer prisen konsumentene må betale.

Kraftselskapene får redusert sine overskudd.

Les også NVE-sjef Kjetil Lunds innlegg: Kraftkabler, elavgift og jarlsbergost

Samfunnsøkonomisk effektivitet blir også forbedret. Forklaringen på dette er nokså subtil, men DNs lederartikkel, der avisen argumenterer for at strømmen skal selges til høystbydende, gir faktisk forklaringen: Selger man kraft til utlandet uten elavgift, er det nemlig ikke sikkert at det er utlendingene som er høystbydende. Norske konsumenter er villige til å betale mer enn utlendingene, men siden utlendingene slipper elavgiften, lønner det seg for kraftselskapene å sende strømmen utenlands.

Det norske kraftmarkedet er litt merkelig. Produsert kvantum og pris blir ikke bestemt av samhandlingen mellom tilbud og etterspørsel, men av naturen. Dette betyr at deler av markedsøkonomiens logikk ikke passer.

Norsk kraft er en kake av gitt størrelse, og denne kaken skal fordeles mellom strømkunder, skattevesen og kraftprodusenter. Siden 90 prosent av norsk kraftproduksjon er offentlig eiet, tilfaller nesten hele det samfunnsøkonomiske overskuddet fra kraftproduksjon oss alle, på en eller annen måte.

De som sliter mest med å betale strømregningen, opplever det neppe på den måten, og de ser nok på de høye strømprisene som enda et svik mot grupper som oppfatter seg selv som marginale.

Å legge elavgift på krafteksport er en veldig billig måte å hjelpe dem på.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.