Eric Nævdal ved Frischsenteret fortsetter å hevde at en reduksjon i elavgiften ikke vil komme norske forbrukere til gode i form av lavere strømregning (DN 17. september).

Han bruker som eksempel at en særskatt på sukker vil føre til lavere etterspørsel og tapte inntekter for godteriprodusentene. Motsatt vil da lavere avgifter gi økt omsetning og høyere inntekter til de samme produsentene.

Er produksjonen gitt, faller hele skattebyrden på produsentene. Dette er elementær samfunnsøkonomi, skriver Nævdal.

Problemet er bare at produksjon av strøm ikke passer inn i den samfunnsøkonomiske teorien for sukker. Produksjonen er nemlig ikke gitt. Den varierer sterkt fra år til år, etter tilgangen på vann og vind til kraftverkene. Og den er i høyeste grad prisfølsom.

Mens forbruket er mer stabilt og mindre prisfølsomt, for folk skal uansett ha strøm til husene sine.

I det regnvåte 2020 produserte Norge for eksempel 153 TWh (milliarder kilowattimer) strøm, mens forbruket var 133 twh. Da var krafteksporten betydelig, og norske strømpriser rekordlave.

I 2019 produserte vi derimot bare 133 TWh strøm, mens forbruket også det året var 133 twh. Det førte til tre ganger høyere strømpriser enn i 2020. Og betydelig mer import.

Strøm er med andre ord et langt mindre prisfølsomt produkt enn for eksempel sukker, alkohol eller andre varer hvor man ofte diskuterer særskattenes innvirkning på forbruket.

Når vi anbefaler regjeringen å senke elavgiften, er det først og fremst av hensyn til strømkundene. Samt det faktum at elektrifisering er den viktigste klimaløsningen Norge har tilgjengelig. Lavere elavgift vil gi en mer rettferdig klimaomstilling, når CO2-avgiften skal økes frem mot 2030.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.