Stortinget og regjeringen har satt et svært ambisiøst mål: I 2025 skal alle nye biler være nullutslippsbiler. Samtidig viser de samme politikerne stigende iver etter å svekke incentivene folk har til å velge nettopp nullutslippsbiler. Dette skjer til tross for at vi bare er omtrent halvveis til målet. I regjeringens forslag til statsbudsjett beholder elbilene heldigvis praktisk talt alle fordelene i 2021, men mye er i spill i årene fremover.

La meg først si dette: Bilimportørenes Landsforening (BIL) står helhjertet bak intensjonene i 2025-målet, og flere av våre medlemmer er trygge på at de vil nå det fullt ut. I klimasammenheng er det norske nybilsalget en suksesshistorie. Sammen har en offensiv bilbransje og modige forbrukere, hjulpet frem av rause og hensiktsmessige incentiver fra storting og regjering, gjort Norge til et foregangsland på nullutslippsbiler. Bilpolitikken har vært utslippskuttorientert og pragmatisk – og gjort kloke valg lønnsomme. Slik bør den også være fremover.

Men nå står vi ved et veiskille. Med dagens virkemidler har andelen nye nullutslippsbiler steget til om lag 50 prosent. Selv å se for seg selv hvordan dagens incentiver skal flytte de siste femti prosentene er krevende. Samtidig ser vi en offentlig debatt som i tiltagende grad handler om å svekke incentivene. Både Arbeiderpartiet og Høyre har i sine forslag til nye partiprogram foreslått mva. på elbiler, mens Senterpartiets programkomité er delt på midten. Ifølge den store spørreundersøkelsen Elbilisten 2020 er mva-fritaket den viktigste grunnen til at folk velger elbil.

Vi har stor forståelse for at dagens elbilpolitikk koster. Finansdepartementet har beregnet den samlede skattefordelen til tett på 20 milliarder kroner for 2020. Spørsmålet fremover blir om det er klimamål eller mål om proveny som skal ha rangen. Å tro på en Ole Brumm-variant og si ja, takk begge deler, er litt naivt.

Selv om tilfanget nye, svært gode elbilmodeller er stort, er det fortsatt familier som har behov elbilen i dag ikke dekker. Skal du trekke tungt og langt, eller har nære og kjære med en helsesituasjon som gjør at du alltid, på to strakser må kunne hive deg i bilen og kjøre umiddelbart? Ja, da er kanskje ikke elbilen løsningen for deg, riktig ennå i alle fall.

Både næring og forbrukere fortjener forutsigbarhet og langsiktighet. For de aller fleste er nybilkjøp en betydelig investering. Bak kjøpet ligger tanker om behov i tiden fremover, men også forventninger om teknologisk utvikling, rammebetingelser og fremtidig bruktmarked. I et slikt perspektiv er 2025 rett rundt hjørnet. Samtidig har koronapandemien rammet både enkeltmenneskers, landets og verdens økonomi hardt. Det gir utfordringer for det grønne skiftet.

Et annet spørsmål som står ubesvart er hvor eksplisitt målet om at alle nye personbiler skal være nullutslippsbiler fra 2025, skal forstås. Et forbud mot eksosbiler lar seg ikke gjennomføre innenfor EØS-avtalen. Å skru til på avgiftene for diesel- og bensinbiler er en mulighet, men det vil fort ramme både distriktene og forbrukere med behov elbilparken foreløpig ikke dekker urimelig hardt. Etter hvert vil det også selges så vidt få slike biler at det heller ikke vil være inntekter av betydning å hente for staten.

Nullutslipp er fremtiden. Samtidig må vi vokte oss vel for ikke å la det beste bli det godes verste fiende. Med stadig lengre elektrisk rekkevidde på de ladbare hybridene, med stadig lavere forbruk og utslipp på bilene med forbrenningsmotor, og stadig økt innblanding av klimavennlig biodrivstoff, må ikke elbilen bli sett på som den eneste veien til frelse.

At ladehybridene leverer løsninger som er godt tilpasset manges behov vises i stigende markedsandel for ladbare hybrider, med en salgsoppgang på 60,5 prosent så langt i 2020, sammenlignet med samme periode i fjor. Fremover vil ladehybridene få betydelig økt elektrisk rekkevidde, med 80 til 100 kilometer som en forventet neste norm. Dette vil gi stor økning i andelen kjørte nullutslippskilometer og gjøre klimaavtrykket fra ladehybridene marginalt.

I TØIs «360 graders analyse av potensialet for nullutslippskjøretøy» fra desember 2019, som er laget på oppdrag fra KLD, skisserer TØI å inkludere for eksempel 20 prosent ladbare hybrider med lang rekkevidde i 2025-målet. Disse bilene vil i praksis fort kunne være som elbiler med bensin – eller dieseldrevet hjelpemotor å regne. Da de første ladehybridene kom på markedet var situasjonen omvendt. BIL mener det vil være både hensiktsmessig og klimasmart å inkludere ladehybrider med lang rekkevidde i 2025-målet.

Klokka går mot 2025. Vi må anerkjenne at å vedta mål og å komme i mål er to forskjellige ting. Førstnevnte er enkelt, sistnevnte hardt, møysommelig arbeid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.