Usikkerhet reduserer virkningen av elbilpolitikken

Tanken på en bilpark helt uten CO2-utslipp er forlokkende, og staten har derfor satt i verk sterke økonomiske virkemidler. Men nå har suksessen blitt så stor, at finansieringen av kollektivtrafikken står i fare. Knut Arild Hareide (KrF) sier derfor at dagens bompengesystem for elbiler ikke vil være bærekraftig i fremtiden i forbindelse med en nylig fremlagt rapport. Men slike uttalelser introduserer politisk usikkerhet. Det er derfor viktig å være bevisst på at usikkerheten i seg selv kan gjøre elbilpolitikken mindre effektiv.

Norge har flere kjente økonomer, hvorav Finn Kydland sammen med Edward Prescott forfektet at politikere må styre ved hjelp av regler og ikke skjønnsmessige vurderinger (det er begrunnelsen for dagens inflasjonsmål i pengepolitikken). Det er selvfølgelig kostbart for politikere å «binde seg til masten», siden politikk fra foregående perioder ikke nødvendigvis er egnet for å håndtere dagens situasjon. På den andre siden, blir økonomiske virkemidler ineffektive hvis bilkjøperen regner med at politikken vil bli revidert ved neste valg.

Bompenger utgjør en vesentlig del av fordelene til elbiler med litt over ti prosent av den totale skatteletten i 2018. Det er derfor en ikke ubetydelig del, men hvordan skal en privatperson vurdere sannsynligheten for endringer av bompengesystemet om noen år?

I 2018 ble det åpnet opp for at elbiler betaler inntil halv pris av normal takst i nåværende bompengeprosjekter. Denne lovendringen har ingen utløpsdato eller maksgrense, så vidt jeg har kunnet se.

Det blir derfor vanskelig å beregne den sannsynlige fordelen ved å kjøpe elbil.

Dette er i motsetning til elbilens spede begynnelse, da ble det lovet at fordelene var fredet frem til 2017 eller til det var solgt 50.000 elbiler totalt. Dette er et godt eksempel på hvordan man gjør politikken klar, men med politisk handlerom til å endre støtteordningene hvis målet blir oppnådd. Det kan derfor være fornuftig å uttale klare mål, med forbehold, for å minske usikkerheten.

Nordmenn stoler på hverandre og vi stoler i stor grad også på myndighetene. Dette er regnet som en av de store fordelene til Norge siden det reduserer transaksjonskostnader i forretninger og politikk. Det er derfor viktig at man kommuniserer klare retningslinjer for elbilfordelene slik at befolkningen har tillit til subsidieordningene også i fremtiden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.