I Magasinets artikkel om feministen, forfatteren og journalisten Katrine Marcal 14. august fremkommer en påstand om at utviklingen av elbiler tidlig i det 20. århundre stanset opp fordi elbiler ble ansett som feminine. Dette er en vinklet og historieløs påstand som mangler rot i virkeligheten.

Formodentlig bygger dette blant annet på at elektriske biler, eksempelvis Baker Electric og Detroit Electric, gjerne var markedsført mot kvinner.

Primært var elbiler imidlertid rene bybiler, grunnet rekkevidde og lademulighetene langs landeveien – elektrisitet fantes stort sett kun i byene.

Bjørn H. Gjestvang
Bjørn H. Gjestvang (Foto: Privat)

Årsakene til at elbiler etter hvert ble faset ut i 1920-årene var en kombinasjon av flere faktorer.

Elektriske biler var relativt kostbare, samtidig som Henry Ford med sin billige og robuste Model T med bensinmotor hadde gjort bilen til allemannseie. Dette i seg selv utkonkurrerte elbilen, blant annet gjennom at veinettet mellom byer ble betydelig forbedret, samtidig som elbiler fortsatt hadde begrenset rekkevidde og lading.

Med oppdagelsen av olje i Texas og industrialisert fremstilling og distribusjon av bensin, var løpet i praksis kjørt for elbilen i Amerika.

... ingen tvil om at selvstarteren gjorde bilismen mer tilgjengelig for kvinner

Oppfinnelsen av den elektriske selvstarteren, som stadig ble mer vanlig på 1920-tallet, var selvsagt en viktig del av selve den teknologiske bilutviklingen, både som en praktisk og sikkerhetsrettet innovasjon, men i virkeligheten en nødvendighet ettersom biler fikk større motorer og høyere kompresjon.

I Marcals perspektiv er det jo likevel ingen tvil om at selvstarteren gjorde bilismen mer tilgjengelig for kvinner.

At bilene i bilismens barndom hovedsakelig var uten tak, hadde veldig lite med machismo å gjøre. Før første verdenskrig var lukkede biler primært store, tunge og kostbare luksusvogner og utgjorde et lite fåtall forbeholdt de rikeste. I 1919 var 90 prosent av alle biler åpne, de 10 prosent lukkede utgjorde bl.a. elbiler som nevnte Baker og Detroit. Innføring av nye sveiseteknikker, standardisert produksjon av platestål og -glass, samt økende fokus på veisikkerhet, endret dette vesentlig i løpet av 1920-tallet.

Hudson var i 1921 det første amerikanske bilmerke som begynte masseproduksjon av lukkede sedaner. Fra 1919–1927 gikk dermed amerikansk bilproduksjon fra 10 prosent til 85 prosent lukkede biler.

Marcals spørsmål om hvordan verden hadde sett ut om vi hadde satset på elbiler gjennom de siste hundre årene, har jo mange stilt seg. Det er interessant, selv om det å kalle elbilen «den kvinnelige varianten» er et romantiserende sidespor. Ettersom bilen og forbrenningsmotoren de siste 100 år antagelig har vært en av de viktigste driverne av utviklingen av teknologi, transport- og forbruksmønstre, kan man kun spekulere omkring alternativene.

Dersom dagens 1,4 milliarder biler var elbiler, måtte verden ha produsert svært mye mer elektrisitet enn i dag, antagelig gjennom kull- og atomkraft.

Batteriteknologien ville selvsagt måttet gjort enorme fremskritt.

Det er også vanskelig å se for seg flyindustriens utvikling uten forbrenningsmotoren, og dels også skipsfarten.

Olje ville antagelig vært en relativt billig vare, som primært ble brukt til petrokjemiske formål (plast m.v.). Man ville neppe lett etter olje i Nordsjøen, så Norge ville neppe vært det velstandssamfunnet vi er i dag.

Geopolitisk ville utviklingen antagelig også vært en annen. Annen verdenskrig ville jo aldri kunnet hatt det omfang den fikk uten forbrenningsmotoren, og på samme måte som Storbritannia i 1945 hovedsakelig sto intakt med gammel industriell infrastruktur, ville det sannsynligvis i stor grad vært det samme i Europa. Vi ville dermed ikke hatt den gjenoppbyggingen som moderniserte Europa og gjorde USA til supermakt, eller den verdenshandelen som utviklet seg.

Bare spekulasjoner, selvsagt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.