Fornybare energikilder som vind, sol og vann er hovedingredienser i det grønne skiftet og elektrifiseringen av samfunnet, både globalt og nasjonalt, og særlig vindkraft til havs, havvind, er i vinden. Dette er gode nyheter, både for energiforskere som meg og for samfunnet som har behov for mer fornybar elektrisitet.
Parallelt med at entusiasmen for havvind har økt, så ser det ut til at Norge, som eneste land i verden meg bekjent, er på vei til å gi opp vindkraft på land. Dette på tross av at dette er en moden teknologi, tilgjengelig her og nå, bærekraftig – dette er rådende oppfatning ellers i verden – og rimelig.
For utvikling av havvind ser jeg tre forutsetninger som forhåpentlig kan hindre at havvind lider samme skjebne i Norge som den utskjelte landvarianten.
- Bla opp!
Vindkraft på land har gått fra å være støtteavhenging til å bli den rimeligste energikilden vi kan bygge ut i Norge, med produksjonskostnader ned mot 20–25 øre per kilowattime. Vi har enorme havvindressurser i Nordsjøen som vi ønsker å ta i bruk, men det er ikke gratis.
Sammenlignet med landbasert vindkraft er det om lag dobbelt så dyrt å bygge ut bunnfaste vindturbiner i nordsjøområdet i dag.
Flytende havvind har et kjempepotensial i norske farvann, og denne energien skal vi utnytte, men det er fremdeles ikke en moden teknologi. Vi må være villige til å bla opp for investeringsstøtte, nettinfrastruktur, forskning og utvikling, samt gjøre det attraktivt for norske aktører å utvikle en solid havvindindustri. Slik kan vi høste langt mer enn det vi sår, gjennom en havvindnæring som kan bli en av våre viktigste eksportnæringer i tillegg til å dekke mye av innenlands energibehov.
- Sett opp farten!
Vi vet erfaringsmessig at det kan ta veldig lang tid fra et kraftprosjekt er lansert til anlegget står klart til å gjøre nytte for seg. Havvindparker er kompliserte prosjekter som krever store investeringer og forutsigbarhet. Dersom havvind skal være en drahjelp til det grønne skiftet, må Norge få opp farten og begynne utbyggingen av havvindparker nå.
Samtidig jobber vi iherdig med å finne nye løsninger og kostnadsreduksjoner gjennom forskningssatsinger, som for eksempel FME Northwind, hvor siktemålet vårt er å gjøre flytende havvind konkurransedyktig innen 2030. Norge kan likevel ikke sitte i ro i påvente av at vi forskere har ferdigforsket den beste løsningen.
Vi må komme i gang nå med utbygging av de første arealene og den beste teknologien vi har for hånden, mens vi utvikler ny teknologi og nye løsninger parallelt.
- Gjør det ordentlig!
Da landbasert vindteknologi var kommet på et tilstrekkelig avansert nivå på midten av 2000-tallet, var det stor folkelig aksept for å utnytte til noe fornuftig all vinden som farer forbi. For det blåser veldig mye her, langt mer enn i de fleste andre land.
Det var bred politisk støtte for vindkraftutbygging, men etter at protestene begynte å hagle inn for noen år siden, snudde den politiske vinden fort.
Med dette i mente er jeg bekymret for at heiaropene nok en gang kan komme til å bli byttet ut med råtne egg og tomater i det vi nærmer oss målstreken. For havvind krever også sine arealer – i likhet med all annen energiforsyning – og det kommer garantert til å bli mye uenighet.
Så derfor ber jeg alle politikere som er med og heier på havvind nå i 2021, om at de tenker langsiktig, sørger for godt forankrede lokale og nasjonale prosesser, og gjør det ordentlig.
Forhåpentlig kan det da bli mulig å bygge ut havvind i et omfang som monner for å få ned klimagassutslippene, og som kan dekke vårt økende behov for ren energi.
For det blåser veldig mye her, langt mer enn i de fleste andre land
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.