I vår kronikk om Norges energifremtid skrev vi at kjernekraft er en avsporing av kraftdebatten nå, fordi teknologien ikke vil kunne bidra til norsk kraftbalanse på flere tiår.
Reaksjonene vi fikk illustrerer vårt poeng om at dagens kraftdebatt er polarisert og mangler et helhetsbilde.
I intet mindre enn fire svarinnlegg – som utelukkende fokuserte på kjernekraft – ble vi omtalt som både utdaterte og kunnskapsløse.
Så hva er vi tilsynelatende uenige om?
Bare én ting: Tidshorisonten.
Også vi mener at kjernekraft er en potensielt god kraftkilde med tiden. Selskapet Norsk Kjernekraft oppfordrer oss til å prøve å forklare igjen, så la oss gjøre et forsøk:
Først og fremst handler det om å raskt finne en kurs som kan styre Norge vekk fra kraftunderskuddet vi er på vei mot, kanskje allerede før 2030.
Et vedvarende kraftunderskudd vil innebære høye kraftpriser med dramatiske konsekvenser for husholdninger og næringsliv, og det vil bli nær umulig å utvikle ny norsk industri basert på grønn elektrisitet. Tiden er knapp.
Våre motdebattanter mener kjernekraft kan bidra om bare ti år. Ingenting ville vært bedre. Dessverre mener vi det er for optimistisk. Det er derfor vi vektlegger andre energikilder frem mot 2040 i vår rapport «Norge i morgen 2023: Fra kraftunderskudd til bærekraft».
SMR-teknologien, som muliggjør moderne og mindre atomkraftverk, er fortsatt et godt stykke unna å være moden. Selv om de første prosjektene har ambisjoner om å være i drift i 2029, venter vi at storskala utrulling tidligst skjer frem mot 2035.
Selv europeiske land med lang erfaring innen kjernekraft, som Frankrike og Storbritannia, satser på å ha sine første modulære atomkraftverk (SMR) i drift en gang mellom 2030 og 2035.
Norge har i tillegg politiske og regulatoriske utfordringer som må løses. Politisk må det til et flertall for etablering. Regulatorisk må et konsesjons- og sikkerhetsregime tilpasset SMR etableres. Avfallsproblematikken er også krevende.
I nesten ti år har vi hatt en debatt om lokalisering av deponi for farlig avfall i Norge. Det er vanskelig å se for seg at det blir enklere å etablere et anlegg for radioaktivt avfall.
I tillegg vil global etterspørsel bli stor når man oppnår storskala produksjon. Land uten like gode energialternativer som Norge, for eksempel Japan, Korea og østkysten av USA, vil ha høy betalingsvillighet. Her hjemme finnes få etablerte aktører og storskalafordeler.
Norge vil ikke uten videre være først i køen når pressede leverandørkjeder skal levere teknologi og råmaterialer.
Dette er utfordringer McKinsey ikke er alene om å se. Administrerende direktør for Institutt for Energiteknikk, Nils Morten Huseby, har uttalt at «deres beste estimat er at det tidligst vil være mulig på 2040-tallet». I rapporten fra den regjeringsoppnevnte Energikommisjonen – «Mer av alt – raskere» – er kjernekraft knapt nevnt, bortsett fra at det fastslås at «kjernekraft er ikke en løsning for Norge nå».
Norsk Kjernekraft argumenterer i innlegget i DN 2. november likevel for at Norge kan ha kjernekraft i drift om bare ti år, og viser til Canada og Polen som vil ha SMR-produksjon før 2030. For teknologioptimister er det selvsagt oppløftende.
Faktum er at Canada har hatt kommersiell kjernekraft siden 1968, og Polens kjernekraftplan ble fremmet av den polske regjeringen i 2009.
I Norge ble forslag om å utrede kjernekraft nedstemt i Stortinget i april i år.
Vi mener at man ikke kan basere norsk kraftstrategi på et håp om at teknologien skal modnes og forankres i løpet av svært kort tid, når vi må håndtere et kraftunderskudd som kommer om bare få år.
Da bør vi satse på kjente teknologier med etablerte konsesjonsregimer.
Vi viser i vår rapport hvordan stor satsing på både havvind og landvind sammen med oppgradering av vannkraft og installasjon av solkraft på tak, kan doble norsk kraftproduksjon fra dagens 160 terawattimer (TWh) til om lag 370 TWh frem mot 2040. Det er mulig å få til uten kjernekraft.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.