Fem av ti nordmenn er positive til vindkraft, ifølge en spørreundersøkelsen foretatt av oss ved forskningsinstituttet Cicero. Men seks av ti nordmenn er negative til vindkraft dersom det bygges i urørt natur, viser en spørreundersøkelse finansiert av Turistforeningen.

Hva betyr egentlig dette?

Vi i Cicero har i år som i fjor foretatt en omfattende spørreundersøkelse i Norge om klima. Et spørsmål er om Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land. Årets undersøkelse viser at flertallet er positive til vindkraft, og dobbelt så mange svarer at de er positive som at de er negative. Men det har skjedd en markert negativ dreining siden i fjor: Mens kun én av ti nordmenn var ganske eller svært negative i fjor, så svarer hver fjerde nordmann dette i år.

Det mest påfallende er likevel at de fleste nordmenn hverken er svært positive eller svært negative til vindkraftutbygging. To av tre av dem som har deltatt i undersøkelsen, har krysset av på «vet ikke» eller mer moderate svaralternativer.

Så mens debatten i mediene er polarisert, er den jevne nordmann nyansert. Virkeligheten er kompleks, og hva nordmenn mener om vindkraftutbygging, «kommer an på».

Hva det kommer an på, får vi et inntrykk av ved å lære av erfaringer fra land i Europa som alt har bygget mye vindkraft.

Rettferdighet er et ord som går igjen. De som bor i lokalsamfunn der det bygges vindkraft, vil bli hørt og tatt på alvor, og de vil sitte igjen med noe. Hva kraften skal brukes til og hvem som eier den, er viktig og ofte avgjørende for hva folk mener.

Les også NVE-sjefens innlegg: Vindkraft handler om mye mer enn vindressursene

Og det går et skille mellom de som setter naturvern først og de som er mest opptatt av vindkraft som et klimatiltak.

Basert på disse erfaringene vil vi gi noen råd:

  • Senk tempoet. Ved å senke tempoet reduseres konflikten og vi kan høste erfaringer. Statkraft uttalte tidligere i år at Norge vil ha nok strøm til å dekke elektrifiseringsbølgen i Norge frem mot 2030 med de vindkraftprosjektene som alt har fått konsesjon.
  • Lag en plan for elektrifisering av Norge. Deler av transport- og byggsektoren, samt industrien, bruker fortsatt olje og gass, og vindkraft koblet med elektrifisering vil gi en klimagevinst. Internasjonal forskning viser at dersom vi bruker vindkraften til konkrete prosjekter lokalt eller nasjonalt, styrkes aksepten for vindkraft.
  • Behold en nasjonal ramme. NVE har, på oppdrag av Olje- og energidepartementet, gjort en solid jobb med å foreslå områder som er egnet og ikke egnet for vindkraft. Nå er denne rammen på bred høring, og den vil bli justert. Vi vil i fremtiden få en kamp om arealene, ifølge FN klimapanel sin siste rapport om arealer og klimaendringer. Hvor mye skal vi bruke til mat og skogproduksjon, fornybar energiproduksjon og urørt natur for å ivareta biologisk mangfold? Vi trenger mer, og ikke mindre, av slike overordnede planer for hvordan vi bruker våre arealer i Norge.
  • Innfør grunnrenteskatt på superprofitt fra vindkraft. Vi har innført slik skatt for olje, naturgass og stor vannkraft. Logikken er at når bedrifter får konsesjon til å forvalte naturens ressurser, så bør avkastning utover et normalt nivå tilfalle fellesskapet.
  • Øremerk en del av inntekten fra grunnrenteskatten til vindkraftkommunen. Rettferdig fordeling av de økonomiske merverdiene som skapes mellom investor, lokalsamfunn og fellesskapet er viktig for holdninger til vindkraft, viser forskningen.
  • Reparer naturen. Vindkraftutbyggerene har konsesjon i 25 år. Vi trenger klare konsesjonsvilkår for hvordan de skal rydde opp i området ved avvikling. FN har utpekt det neste tiåret til restaurering av økosystemer. Norge kan bli et foregangsland på hvordan dette gjøres.
  • Sett av kompenserende arealer til urørt natur. Når et areal blir satt av til et vindkraftanlegg, eller til annen industri, bør et like stort areal settes av som urørt natur. Et eksempel er militærområdet på Hjerkinn. Her bruker staten en halv milliard for å tilbakeføre naturen til nasjonalparkstandard.
  • Sats på flytende havvind. Her ligger det spennende muligheter, ikke minst for leverandørindustrien. Havvind vil i første omgang være dyrere målt i kroner, men kan gi mindre konflikter og spennende muligheter på sikt.
Les også dette innlegget: Skatt på vindkraft kan gi flere vindmøller, ikke færre

Vi tror at hvis disse rådene følges, vil tilhengere og motstandere lettere finne en felles grunn, slik at vi kan stake ut en plan for vindkraftens rolle i Norge.

Rådene vi har gitt her, gjenspeiler kunnskap utviklet i det EU-finansierte forskningsprosjektet WinWind og forskningsprosjektet ACT finansiert av Forskningsrådet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.