I mange uker i vinter har man kunnet se at det ikke har vært noen dis over Oslo − bare litt røyk fra pipene på søppelforbrenningsanleggene. Det har vært lite skydekke, mye tindrende blå himmel og sol.

Oppvarming med olje er historisk. Det er færre privatbiler på veiene, og flere av dem er elektriske enn før. Bussene går ikke lenger på bensin eller diesel. Det er nesten ingen skip i havnen, og aerosolstripene fra flytrafikken er nesten borte. Kan dette så til de grader ha hatt positiv virkning på været?

Fred Olsen
Fred Olsen (Foto: Elin Høyland)

Ennå er det meget i landbruket, industrien, husholdningene og transportsektoren som skal elektrifiseres – alt på land kan bli elektrifisert. På sjøen og i luften vil dette ta lengre tid. All elektrisitet må selvfølgelig komme fra fornybar energi som ikke forurenser vann eller luft. Grønn hydrogen er bra, men også dét er elektrisitet – i en annen form.

I vårt land skal vi klare overgangen fra en stor og teknisk vellykket olje- og gassindustri og -produksjon til en helt ny verden av intelligent produksjon som krever mye mer elektrisitet. Vi har flere kilder til mer fornybar elektrisitet som vi kan bruke:

  • Vannkraft: Utnyttelsen av vannkraft kan forbedres med nye og bedre teknologiske løsninger. Dette kan baseres på vårt nåværende høyspentnett og tilhørende demningskapasitet. Dette kan skje uten særlige nye naturinngrep.
  • Solenergi vil bli vesentlig rimeligere, også når man tar med distribusjonskostnader. Dette fordi den kan produseres nær forbrukerne i vårt spredt bebyggede land. Hvis man bruker tak og veggflater til solcellepaneler, blir det minimalt med skade på naturen.
  • Vindkraft: Hvis vi skal dekke landets behov for økt elektrifisering, fremtidige inntekter og en positiv omstilling av norsk næringsliv, må vi snu oss til vindkraft. Arbeidsstyrken som frigjøres gjennom redusert olje- og gassvirksomhet, kan omstilles til å produsere vindkraft og yte tilhørende tjenester.

Vind til havs trenger en massiv økonomisk og arbeidsmessig innsats. Det må utvikles hensiktsmessige, flytende vindmøller og et kraftnett til land i Nord-Europa – samt i vårt eget land. For at havvind skal bli lønnsomt, må denne kraften kunne sendes veggimellom til ulike land i Nord-Europa ettersom lavtrykkene beveger seg på tvers.

Vi har mye vind langs vår værharde kyst, og vi må lære hvorledes vi skal bruke den. Her finnes det nok av utfordringer.

Vindmøllene på land har nå blitt meget høye. De rager høyt over skogen, og står lengre fra hverandre enn før. Høyden gjør at de på et vis er mindre synlige enn før, der oppe under skyene. Det er ved utbygging av vei og standplass man nå risikerer å gjøre mest skade. Det er her man må gjøre mest for å skade minst. Selve mastene må kun boltes fast direkte på fjell − det finnes det nok av.

Skaden på naturen må være minst mulig den dagen møllene skal fjernes igjen.

Vi sløser med naturen til velferd, for eksempel ved at det bygges store hyttebyer, da må vi også tåle at naturen brukes til å produsere velferd på en liten del av landet vårt. Vindkraft på land er nå den rimeligste nye kraften vi kan få i vårt land. Produksjonen kan skje hurtig og spredt, og så å si efter behov.

Skal vi da importere elektrisk kraft for å dekke Norges fremtidige grønne energibehov, når vi kan produsere så veldig meget selv?

Skal vi også unnlate å bidra til Europas behov for ren energi?

I så fall vil det gå ut over oss selv.

Les også dette innlegget fra Fred. Olsen: All produksjon av ny plast bør avvikles

Optimal utnyttelse av nettet: Med dagens forbruksmønster får forbruket høye topper til visse tider på døgnet, og strømnettet må dimensjoneres deretter. Hvis forbruket styres bort fra toppene, vil det eksisterende nettet kunne formidle et høyere totalforbruk enn i dag. It-løsninger gjør slik styring mulig: tidspunktavhengig strømprising, smart forbruksstyring og sparing i hjemmet.

Skal vi også unnlate å bidra til Europas behov for ren energi?

Da vi fikk olje på dørstokken, og kombinerte dette med vilje og fantasi til å skape, klarte vi å bygge et mangfold og et miljø langt utover det man skulle vente seg så langt mot nord. Igjen ser det ut til at mulighetene er innen rekkevidde.

Vi må bare raske på.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.