Professor Ole-Morten Midtgård, min kollega på Institutt for elektrisk energi her på NTNU, bagatelliserer Norges energifremtid i Dagens Næringsliv 14. november med tittelen «Elektrifisering av Norge er enkelt». Han peker på at en tredobling av landbasert vindkraft og en tohundredobling av solkraft er nok for å fullelektrifisere Norge i 2050.
Det fungerer kanskje som en akademisk regneøvelse, men ikke i praksis.
- For det første vil ikke et slikt væravhengig kraftsystem hverken ivareta forsyningssikkerheten eller gi lave, stabile strømpriser.
Ifølge NVE, blir det ekstreme tørrår i fremtiden hvor lite vind sammenfaller med år med lite regn og tilsig i vannmagasinene. Dessuten er det samme været korrelert med våre naboland. NVE viser også at vi vil få perioder med strømpriskollaps og permanente perioder med ekstremt høye strømpriser. Vi risikerer rett og slett å mangle strøm når vi trenger den som mest.
Det er ingenting som tyder på at dette blir enkelt.
- For det andre er 45 terawattimer (TWh) med ny solkraft per år helt useriøst.
Det vil alene tilsvare anslagsvis 60 gigawatt (GW) med ny uregulerbar kraft. Vannkraften vår i dag har ikke mer enn 30 GW regulerbar kapasitet og vil ikke være i nærheten av å kunne både balansere det norske strømforbruket og samtidig balansere opp denne mengden uregulerbar solkraft.
Skiftende skydekke vil gjøre balanseringsutfordringen astronomisk.
Et annet legitimt spørsmål er hva vi skal med denne solkraften midt på dagen. I praksis vil den ikke gjøre noe annet enn å begrense mengden solkraft vi kan importere nær sagt gratis fra andre land med mer solskinn og bedre forutsetninger for solkraft.
Noen mener en løsning er å kombinere solkraft med firetimers batterilagring. Men om vi slår dette inn i NVEs kalkulator med reelle kostnadsestimat for lagring, blir energikostnaden 245 øre per kilowattime. Ja, selv om batteritiden er kort.
Solkraft og lagring i Norge er nesten umulig å regne hjem.
- For det tredje stemmer det ikke at energieffektiviteten går opp med mye sol- og vindkraft.
DNV peker i sitt omstillingsscenario på at mye av den fremtidige vindkraften bør brukes til å lage hydrogen med lav energiutnyttelse og ikke til elektrifisering av samfunnet. Det har å gjøre med at det produseres så mye kraft samtidig at forbruker ikke kan nyttiggjøre seg av den.
Midtgård ser for seg totalt 30 TWh ny landvind og 45 TWh ny solkraft per år for å helelektrifisere Norge. Tas det høyde for Pareto Securities sine anslag, vil dette koste vanvittige 810 milliarder norske kroner og få havvindsubsidiene til å virke som en parentes.
Det inkluderer også strømnett, som tar høyde for at kraften må transporteres over lange avstander. Men det utelater samfunnskostnadene med å ha kraftmangel deler av året og med ekstremt høye strømpriser. Eller at vi bygger ut mye uregulerbar kraft som blir dårlig utnyttet.
Det tar heller ikke innover seg den sosiale kostnaden knyttet til arealkonflikter med befolkning eller miljøkostnadene knyttet til naturtap.
Vi løser ikke det norske energitrilemmaet med tomme fraser om at alt er så enkelt.
Sol- og vindkraft kan uansett spille en rolle som supplementer i Norges fremtidige energimiks. Men vi vil trenge en mye mer robust energimiks om vi vil bli seriøse om å helelektrifisere Norge. Totalt sett finnes det mye billigere og mer klimasmarte helhetsløsninger enn det Midtgård skisserer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.