Investor Jens Ulltveit-Moe tar et oppgjør med naturvernerne, som han mener heller vil beholde utsikten enn å redde kloden (DN 7. november). Jeg er skuffet over investorer som Ulltveit-Moe, og over MDG i Oslo, at de ikke søker grønne løsninger i eget nærområde, men skyver miljøavtrykket sitt over på andre.

For oss i distriktet, som lever av naturen og det den gir oss, er den foreslåtte storutbyggingen av vindkraft langs norskekysten et angrep på levebrødet vårt og produktene vi skal selge til turistene. Det er dette og fisken vi skal leve av når oljen tar slutt.

Når man ser hva land som Danmark og Østerrike har fått til av grønn kraftproduksjon nær urbane strøk, ja da kan man saktens spørre hvorfor vi ikke greier det her i landet også. På solrike sommerdager er Tyskland selvforsynt med fornybar energi.

På kornåkrene sør for Wien produserer Wien Energie strøm til 15.000 hushold. I over 20 år har det kommunale selskapet produsert vindkraft og har nå åtte vindparker.

Hva med Hafslund, Oslo kommunes heleide kraftselskap, hvor mange vindparker har de?

På de åpne slettene, åsene og kyststripene rundt hovedstaden vår burde det være gode forhold for vindkraft. At MDG i Oslo og investorer som Ulltveit-Moe ikke går for en utbygging av sol- og vindkraft i det sentrale østlandsområdet, er vanskelig for undertegnede å forstå. Kanskje er det slik at de heller ønsker å beholde utsikten sin enn å redde kloden?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Plutselig fikk innbyggerne ved Osensjøen i Hedmark 31 enorme vindmøller i nærområdet sitt: – Etter utbyggingen har jeg ikke orket å være der i det hele tatt
For utbyggeren, derimot, føles det som å være med og redde verden.
09:57
Publisert: