På Melkøya omdannes gass som kommer med rør fra Snøhvit-feltet til flytende naturgass (lng), som kan sendes videre med skip. Denne prosessen er energikrevende. I dag kommer energien hovedsakelig fra forbrenning av gass.
Regjeringen har nå godkjent prosjektet Snøhvit Future, som omfatter tiltak for økt utvinning fra Snøhvit og elektrifisering av Melkøya-anlegget. I tillegg har regjeringen koblet prosjektet til industriutvikling i Finnmark mer generelt. Men dette er tre ulike spørsmål, som burde vært behandlet hver for seg.
Det aller meste av lønnsomheten til Snøhvit Future kommer fra tiltaket for økt utvinning, landkompresjon: Installering av en kompressor på land gjør det mulig å opprettholde produksjonen etter hvert som feltet tømmes og trykket faller. Av samlet netto nåverdi på 56,3 milliarder kroner for Snøhvit Future kommer 52,8 milliarder kroner fra økt utvinning.
Verdien av økt utvinning er så stor at landkompresjon bør gjennomføres uansett om Melkøya elektrifiseres eller ikke.
Landkompresjon kan gjennomføres uten å elektrifisere hele Melkøya og uten å bygge den omstridte kraftledningen fra Skaidi til Hammerfest. Det fremgår av NVEs notat om saken at forbruket ved Melkøya kan øke med 70 megawatt (MW) gitt dagens strømnett, hvis det benyttes systemvern. Landkompresjon krever knapt 30 MW.
Andre tiltak for økt utvinning som kan bli aktuelle senere på 2030-tallet, krever drøyt 30 MW til.
Hva så med elektrifiseringen, som krever rundt 350 MW og altså forutsetter bygging av kraftledningen Skaidi-Hammerfest?
Elektrifisering vil redusere utslippene fra Melkøya med 850.000 tonn CO2 hvert år. Men disse utslippene er omfattet av EUs kvotesystem, der det er satt et tak for samlede utslipp. Det er over tid et begrenset antall kvoter tilgjengelig.
Uten elektrifisering må Equinor kjøpe kvoter for utslippene sine. Hvis Melkøya elektrifiseres, kan andre bruke disse kvotene til å øke sine utslipp.
I utgangspunktet har elektrifisering derfor ingen virkning på verdens utslipp. Kvotesystemets slettemekanisme gjør dette noe mer komplisert, fordi lavere etterspørsel i noen tilfeller fører til at kvoter slettes. Men både hvorvidt kvoter slettes og i hvilket omfang er usikkert.
Hvis det kostet mindre å kutte utslipp på Melkøya enn andre steder, kunne elektrifisering likevel vært fornuftig. Men slik er det ikke. Ifølge Olje- og energidepartementet koster det 1700 kroner å kutte ett tonn CO2 gjennom elektrifisering av Melkøya. Kvoteprisen er i Finansdepartementets karbonprisbane lavere enn dette gjennom hele 2030-tallet.
Når elektrifisering likevel har en positiv nåverdi på 3,5 milliarder kroner, skyldes det at petroleumsnæringen har CO2-avgift på toppen av kvoteprisen.
Konfliktnivået i denne saken tilsier imidlertid at en bør vurdere om kuttene virkelig skal tillegges vekt ut over kvoteprisen, når dette gir ingen eller i beste fall usikre kutt i globale utslipp.
Uansett må verdien av elektrifisering veies opp mot kostnadene ved kraftledningen fra Skaidi til Hammerfest. NVE er i sitt notat forbilledlig klar på at direktoratet ikke har vurdert samfunnsnytten av å elektrifisere Melkøya, fordi det «vil være Olje- og energidepartementet som skal vurdere behovet for elektrifisering (...) opp mot ulempene ledningen vil medføre for reindrift, friluftsliv og andre interesser».
Det er lite som tyder på at departementet har gjort en helhetlig vurdering av fordelene og ulempene ved elektrifisering:
- I vurderingene etter energiloven setter departementet som premiss at Melkøya skal elektrifiseres.
- I vurderingene etter petroleumsloven tas bare deler av de økonomiske kostnadene ved kraftledningen med, og konsekvensene for natur og reindrift omtales ikke.
Det er heller ikke mye som tyder på at ledningen Skaidi-Hammerfest er viktig for annen industriutvikling i Finnmark, slik man kan få inntrykk av fra fremleggelsen. Denne ledningen vil være en avstikker fra kraftsystemets hovedvei til Øst-Finnmark, der det finnes mange planer for nytt forbruk og ny produksjon. For disse prosjektene er det økt nettkapasitet østover fra Skaidi som er viktig.
Til slutt er det grunn til å stille spørsmål ved at regjeringen ikke har lagt saken frem for Stortinget. Saken har åpenbart «prinsipielle og samfunnsmessige sider av betydning», investeringene er over 15 milliarder kroner når man tar med nettkostnadene og justerer for prisvekst, og det er tvilsomt om elektrifiseringsdelen viser «akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet».
Det er derfor usikkert om en eneste av forutsetningene som Stortinget har satt for at departementet kan godkjenne direkte, er oppfylt.
Regjeringen bør nå gå en runde til, og så legge frem for Stortinget en sak som gir et bedre grunnlag for disse viktige beslutningene. Der bør elektrifisering vurderes uavhengig av tiltak for økt utvinning, og regjeringen må gjøre en helhetlig vurdering av verdien av å flytte utslipp innenfor kvotesystemet opp mot investeringskostnadene på Melkøya og for kraftledningen, og virkningene for natur og reindrift.
Rettelse: I denne setningen er 120 megawatt blitt korrigert til 70 megawatt (17. august kl 9.30): «Det fremgår av NVEs notat om saken at forbruket ved Melkøya kan øke med 70 megawatt (MW) gitt dagens strømnett, hvis det benyttes systemvern.»(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
