Stortinget debatterer nå energimeldingen. Deretter skal Energikommisjonen sette hode og hale på Norges elektriske energifremtid.
Under påskudd av at flytende vindkraft skal bli Norges nye industrieventyr skal det satses med voldsomme subsidier. Samtidig fremheves behovet for rimelig og stabil kraft til industrien som et konkurransefortrinn vi må beholde.
Dagens langsiktige, industrielle kraftpriser ligger på 25–35 øre per kilowattime (kWh) fra vannkraft.
Flytende vindkraft er beregnet til 117 øre/kWh, kanskje synkende til 85 øre i 2035 hvis vi bygger riktig stort (ref. NVE). Samtidig tilbyr markedet nestegenerasjons kjernekraftverk med 200 megawatts moduler og kraftpris på under 50 øre/kWh.
Det er vel åpenbart for de fleste at storstilt satsing på flytende havvind ikke er økonomisk bærekraftig.
Ettersom de miljømessige og økologiske konsekvensene heller ikke er utredet, så er ikke havvind et jomfruelig, fruktbart og profitabelt satsingsområde for Norge. Sorry, men slik er det.
Men Norge trenger mer kraft. Og vi har mulighetene. Med politisk klokskap, og ved å begrave noen gamle kjepphester, kan vi bygge 20 terawattimer (TWh) ny vannkraft. Revisjon av gamle verneplaner er overmodent. Det faglige grunnlaget for verneplan en og to var skrøpelig.
Nå har Norge en bred forskningsbasert kompetanse om vannkraft og naturpåvirkning. Vi vet nå hvordan vannkraftutbygging og naturforvaltning kan gå i tospann. Og vannkraft kan vi.
Her er de lavthengende mulighetene for bærekraftig elektrifisering og batterieventyr.
Det er i tillegg muligheter for fem terawattimer småkraft og fra fem til åtte terawattimer økt produksjon ved oppgradering av eldre vannkraftverk innenfor en økonomisk ramme for akseptabel kraftpris.
Videre kan vi bygge vindkraft på land og muligens i noen grunne deler av Nordsjøen til en pris som industrien kan leve med, alternativt som Europa vil kjøpe fra oss. Men hvordan skal myndighetene klare å dele kraftmarkedet i et innenlandsk marked med lav pris og et eksportmarked med høyere pris?
Det er ikke opplagt innenfor EØS-regelverket, men de har vel sine metoder. Får vi tro?
En annen undervurdert faktor er behovet for omdanning av sol- og vindkraft, som vi ikke styrer tilgangen av, til kraft vi kan bruke når vi trenger den. Vi er heldige siden våre forfedre investerte i 86 TWh vannmagasin som både kan brukes til korttidslagring og langtidslagring. Men kapasiteten er nå i minste laget, og evnen til å hente ut mye effekt er for lav.
Nye, store demninger er det vanskelig å tenke seg i Norge. Men økt produksjonsevne kombinert med pumping av vann opp igjen når vind- og solkraft produserer mer enn markedet vil ha og kraftprisen blir svært lav, kan vi få til en del steder.
Den typen foredling av dansk vindkraft har vi hatt gevinst av i 30 år. Det bygges mer vindkraft, så behovet øker. Men det må gjøres økonomisk interessant for kraftverkseiere.
Nå er det Statnett som tjener på prisforskjellen. Her må det finnes bedre løsninger.
Til sist må det være et nett som er i stand til å overføre både nødvendige effekt- og energimengder fra produksjonssted gjennom flaskehalser og prisområder til kunden. Dette involverer både fysikk og finansielle forhold. Med årets erfaringer og med 30 års markedshistorikk i bransjen er det klart at Energikommisjonen har en formidabel oppgave i å rydde opp i markedskoblinger, avtaler mellom nettoperatørene og utbyggingspremisser.
De kan for eksempel starte med hvorfor det skal ta 30 år fra behovet for en forsterket linje over Sognefjorden konstateres til linjen blir realisert. Kan det ha noe med at flaskehalsinntektene som Statnett mottar når det er prisforskjeller mellom prisområdene, ikke brukes til å fjerne flaskehalsene?
Eller er det Statnett som er flaskehalsen?
Her er mye å ta fatt i, og mye som må finne bedre løsninger enn flytende havvind og dagens utbyggingstempo. Vi venter med spenning
Det er vel åpenbart for de fleste at storstilt satsing på flytende havvind ikke er økonomisk bærekraftig
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.