Som sjef i et internasjonalt olje- og gasselskap reflekterer jeg mye over to problemstillinger. På den ene siden bidrar forbruket av olje og gass til global oppvarming og må reduseres. På den andre siden vil verden i overskuelig fremtid ikke fungere uten olje og gass, og produksjonen må derfor fortsette.
Dette er problemstillinger som slår rett inn i vår virksomhet og i motivasjonen hos våre ansatte: «The Global Energy Talent Index» for 2018 viste at de som jobber innen olje og gass, er minst tilfredse av alle som jobber med energi.
Den viste også at en stor andel ansatte i bransjen heller ønsker å jobbe med fornybar energi.
Jeg går på jobb med ny vilje og driv hver morgen. Men også jeg spør meg tidvis om jeg faktisk bidrar til en bedre verden, eller om jeg ville gjort mer nytte for meg i en annen bransje. Og siden det er tiden for å formulere nyttårsforsett, har jeg tenkt litt over hva vi i olje- og gassbransjen bør gjøre i 2019 for nettopp å bidra til en bedre verden.
Som sjef er det mitt ansvar å motivere ansatte og å inspirere unge mennesker til å begynne i bransjen. Til det hører ikke å lyve. Fossile energibærere som kull, olje og gass er et stort klimaproblem, i likhet med industriell kjøttproduksjon og massiv avskoging. Men i motsetning til kull, kjøtt og avskoging har verden fortsatt ikke fullverdige alternativ til dagens forbruk av olje og gass. Derfor må vi redusere utslippene forbundet med produksjon og forbruk av olje og gass mens vi fortsetter å utvikle reelle alternativ.
Et oppstrøms olje- og gasselskaps største og viktigste bidrag er i produksjonsleddet.
Fra Mittelplate, oljefeltet DEA opererer og eier sammen med Wintershall i naturvernområdet Vadehavet i Tyskland, er CO2-utslippene 85 prosent lavere enn gjennomsnittet i global olje- og gassproduksjon. Det skyldes en miljøengasjert lokalbefolkning, krav fra lokale myndigheter og store investeringer i miljøtiltak.
Et norsk eksempel er Johan Sverdrup-feltet, der elektrifisering fra land årlig vil redusere CO2-utslipp tilsvarende utslipp fra 230.000 personbiler.
Det er altså mulig å redusere klimaavtrykket. Men selskapene må utfordres til å gjøre mer. Det handler om å være effektive på kostnader og energiforbruk, om å jobbe på nye måter, å bruke den beste teknologien som er tilgjengelig, å digitalisere i stor skala og å investere mye mer i ansatte og kontinuerlig utdannelse.
Å redusere klimaavtrykk må i 2019 bli et kollektivt ansvar for bransjen og dens organisasjoner. Store selskap som Equinor, Shell og BP kan ikke bære dette alene. Det handler om forpliktende satsing på fangst, bruk og lagring av CO2, om utvikling av alternative energikilder, om å arbeide for globale CO2-avgifter og for CO2-skatt på forbruk.
Forurenser må betale for forurensning, som produsent og som forbruker.
Det burde også plage oss mer at det fortsatt finnes selskap i bransjen som finansierer lobbykampanjer mot klimatiltak. Dersom vi har slike «venner» eller faktisk opplever at våre bransjeorganisasjoner ikke lenger representerer våre verdier, bør vi gjøre noe med det i 2019.
Oljeselskapenes historie domineres av mye makt og enorme pengestrømmer. I 2019 bør vi reorientere oss og bevisst bidra til viktige samfunnsoppgaver. Store og middelstore olje- og gasselskap er typisk aktive i mange land og er bedre posisjonert enn de fleste andre næringer for å bidra til FNs globale bærekraftsmål.
Jeg tror altså at troverdig satsing på klimatiltak og en tydelig samfunnsrolle vil endre oppfatningen av bransjen og gjøre den mer attraktiv for våre ansatte og for de vi ønsker å rekruttere.
Noen vil mene at det av hensyn til klimaet ville vært best med styrt avvikling av hele bransjen. Problemet er at det også ville medført avvikling av andre virksomheter som verden trenger:
- Det mekaniserte jordbruket, som er en forutsetning for effektiv matforsyning, er avhengig av olje og gass.
- Den globale transporten på havet og i luften er fortsatt avhengig av olje.
- Privatbilismen er avhengig av olje. Globalt er det fortsatt bare 0,2 prosent helelektriske biler.
Elektrisitetsproduksjon er den største klimasynderen og står for om lag 25 prosent av de globale klimagassutslippene. Her øker heldigvis bruken av fornybare teknologi. Men kull produserer nær 40 prosent av all elektrisitet i verden og vil fortsatt dominere i 2019.
De fleste seriøse prognoser viser at fornybare teknologier vil øke sin andel i produksjon og forbruk, mens fossilandelen vil synke. Men på grunn av et økende globalt energibehov vil etterspørselen etter olje og gass være høyere om ti år enn i dag.
Teknologisk utvikling vil kanskje endre bildet allerede om få år. Men slik det ser ut i dag vil verden trenge olje og gass i mange år. Det viktigste klimatiltaket vi kan gjennomføre som sjefer i olje- og gassindustrien i 2019 er derfor å sørge for at selskapene blir ledende innen utslippsreduksjoner og at vi våger å være dønn ærlige om fremtiden.
Da vil vi også få mer motiverte medarbeidere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
