Tre dyktige Equinor-medarbeidere, Anniken Haugen Jebsen, Stein Hernes og Lotte Grepp Knutsen, beskriver i DN 21. januar hvorfor de finner det meningsfylt å jobbe i selskapet.

De tre fremholder helt riktig at det er krevende å skaffe energi til alle i tråd med FNs bærekraftsmål og samtidig stanse klimaendringene: «Oppgaven er formidabel, men skal vi ha en sjanse til å løse denne, er vi ikke i tvil. Da trengs det muskler. Store muskler».

Men hvordan bruker Equinor sine muskler?

Den politiske makten Equinor besitter, brukes i hovedsak til å påvirke opinion og politikk i Norge. Målet er å oppnå at selskapet i mange tiår fremover kan produsere olje og gass på norsk sokkel, også ved ekspansjon inn i hittil urørte områder.

Selskapet kunne ha opptrådt annerledes. Equinor kunne ha erklært at det er bra med en «politisk» iskant i Barentshavet som en gang for alle avgrenser oljevirksomhetens arealer i nord, og akseptert varig vern av Lofoten. En slik adferdsendring fra Equinors side ville, fordi selskapet er så mektig, endret rammene for debatten om hvordan Norge best mulig skal håndtere overgangen mot nullutslipp.

Vi kunne konsentrert oss med full kraft om det nye og grønne, ikke om hvordan vi skal få den fossile tidsalderen til å vare lengst mulig.

Den økonomiske muskelen Equinor besitter, brukes fortsatt – i hovedsak – på investeringer i olje og gass. Det er ikke vanskelig å forstå at selskapet ønsker å utvikle Johan Sverdrup-feltet. Men hvorfor skal Equinor bore etter olje i urørte områder utenfor Australia og jakte etter skifergass på Argentinas vidstrakte sletter?

Selskapet kunne ha opptrådt annerledes. Equinor kunne ha erklært at det ville vri investeringene mot fornybar energi mye raskere enn det som ligger i de nåværende planene, samtidig som selskapet avsto fra å gå inn i nye områder for utvinning av olje og gass.

Anders Bjartnes
Anders Bjartnes (Foto: Paul S. Amundsen)

Selskapet kunne også brukt mer av sine egne penger – ikke bare statens – på teknologiutvikling og innovasjon innen havvind og karbonfangst. Begrunnelsen er enkel. Skal vi klare klimamålene, må investeringer flyttes fra fossilt til fornybart/nullutslipp i et massivt omfang. Samtidig må urørte karbonreserver forbli nettopp urørte.

Den internasjonale oljebransjen har ingenting å skryte av når det gjelder innsatsen mot klimaendringene. Det internasjonale energibyrået (IEA) presenterte denne uken en studie som viser at verdens oljeselskaper i perioden 2015–2018 sto for under én prosent av investeringene i fornybar energi, biodrivstoff og karbonfangst.

Equinor er blant de bedre i denne klassen av sinker, men det går for smått og for sakte.

Statoil/Equinor har vært kjent med klimatrusselen i mange tiår og like lenge forstått at klimapolitikk kunne bli en begrensende faktor for selskapets virksomhet. Dagens utgave av Equinor leverer ikke i henhold til kravene 2020-tallet vil stille. Men det er ikke for sent å gjøre en virkelig forskjell.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.