Myndighetene har bestemt at når vi skifter ut for eksempel komfyren, skal forhandler ta imot den gamle. Det er en utmerket ordning som begrenser forsøpling og legger til rette for en sirkulær økonomi.

Når vi bruker olje eller gass til energiformål, får vi nytte i form av ulikt arbeid, men vi forårsaker samtidig utslipp av CO2. Dette «avfallet» er vanskelig å bli kvitt med mindre vi fanger karbonet og lagrer det trygt over de neste hundre eller tusen årene.

Tanken om karbonfangst og -lagring er etter mange års forskning og politiske diskusjoner ikke kommet i nærheten av å bli realisert i et omfang som vil monne.

Norsk petroleumsindustri opplyser at samlet vareeksport av råolje, kondensat og naturgass i fjor utgjorde om lag 534 milliarder kroner. Produksjonen på norsk sokkel var i dette året 227 millioner salgbare standard kubikkmeter oljeekvivalenter.

Denne produksjonen betyr at norsk oljeindustri har flyttet cirka 133 millioner tonn karbon fra det lange karbonkretsløpet og inn i det korte som har et begrenset volum ledig før planetens temperatur blir for høy.

Dersom hele produksjonen går til energiformål eller blir brent, tilsvarer dette utslipp i størrelsesorden 490 millioner tonn CO2 eller 11 ganger mer enn det norske utslipp av gassen i fjor.

Professor William Nordhaus ble tildelt Nobelprisen i økonomi i fjor for sitt arbeid med å forstå de økonomiske aspekter av klimaendringene. Han har utviklet metoder for å beregne «Social Cost of Carbon (SCC)» som beskriver de økonomiske kostnader forårsaket av utslipp av ett tonn CO2 til. Eller mer presist, ifølge Nordhaus, den diskonterte verdien av den økonomiske velstandsendring fra ett tonn CO2-ekvivalenter.

Han har nylig beregnet utslippskostnadene, i form av tap av velferd, til å ligge mellom 30 og 35 dollar per tonn CO2 (i «Projections and Uncertain in an Era of Minimal Climate Policies», American Economic Journal: Economic Policy 2018).

Den norske olje- og gasseksporten som vi nordmenn nyter godt av, har dermed bare i fjor påført verden et estimert diskontert velferdstap på bortimot 15.000 millioner dollar, eller 130 milliarder norske kroner. Det tilsvarer en fjerdedel av de samlede norske salgsinntektene i fjor.

Dersom vi legger den norske CO2-avgiften for 2019 (500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter) til grunn for beregningene, blir summen tett på 250 milliarder kroner.

Norsk olje- og gassindustri har mulighetene og kompetansen til å etablere et mottak og lagringsanlegg for CO2. Norske myndigheter har mulighet til å kreve at forurenser betaler, i dette tilfelle produktleverandøren og ikke sluttbruker.

Det burde være nok overskudd i sektoren til å skjære gjennom og gjøre noe som betyr et reelt klimatiltak.

Kravet om elektrifisering for å redusere offshoreindustriens utslipp med 14 millioner tonn CO2, er i beste fall å betegne som symbolpolitikk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.