Sammenlignet med konkurrentene i USA, Kina og India, har EU langt mer ambisiøse mål for hvor raskt klimautslippene skal reduseres. Det krever massiv investering i ny, utslippsfri kraft, både sol og vind, men også gass- og hydrogenkraft og batterier, når det ikke blåser.
Både investeringstakt og valg av teknologi må styres politisk for å nå utslippsmålene. Skal disse investeringene bli lønnsomme, må investorene sikres betydelige inntekter ut over det som kommer i spotmarkedet.
Den andelen som kommer fra markedet er på vei ned, fordi den massive utbyggingen av sol og vind vil føre til at det i lange perioder er overskudd på kraft. Kostnadene med ombyggingen av kraftsystemet må likevel dekkes av noen.
EU hadde en ambisjon om å lage et felles kraftmarked med åpen konkurranse over grensene, på like vilkår. Her har man bare tatt de første stegene, ved at Brussel regulerer spotmarkedet og handelen mellom land. I prinsippet skal marginalkost i spotmarkedet sette prisen til sluttbrukerne, ifølge Acer. Men medlemslandene bestemmer resten av energipolitikken, ikke minst hvordan man skal få frem nødvendige investeringer til omstillingen.
Konkurranseevnen i europeisk industri forverres dramatisk på grunn av krigen, høye europeiske gasspriser og en svært kostnadskrevende omstilling av kraftsystemet, sammen med prinsippet om at marginalkostnaden bestemmer prisen til forbruker.
Den aktive næringspolitikken som gjennomføres i USA, med gigantiske subsidier, forverrer situasjonen.
EUs klimapolitikk gjennomføres i imponerende tempo, med stadig nye tiltak: utvidelse og tilstramming av kvotesystemet, innføring av karbontoll og nytt, grønt fond for omstillingen. Arbeidet med å sette nye utslippsmål for 2040 er startet.
I kraftmarkedet lapper man hele tiden på systemet for å nå utslippsmålene og samtidig ivareta forsyningssikkerheten. Ikke på noe område innebærer dette at man beveger seg mot et felles, indre marked. Investeringene blir politisk styrt, og kostnadene utenfor markedet vokser, samtidig som kraftprisene er rekordhøye.
De fleste medlemsland har etablert ordninger som subsidierer prisene for å begrense tapet av konkurranseevne.
I år bruker for eksempel Frankrike 600 milliarder kroner fra statskassen og garanterer pris på 50 øre/ kWh til industrien.
Den tyske økonomi- og klimaminister Habeck la nylig frem et arbeidsnotat som foreslår at staten skal bruke store beløp årlig frem til 2030 for å etablere en makspris (70 øre/kWh) for kraft til energiintensiv industri.
EU har i dag et design for et kraftsystem som var tenkt helt annerledes enn det som kreves for å nå klimamålene. Markedet skulle styre investeringene, ikke klimamålene. Konsekvensene tyter ut i form av gigantiske subsidier som statskassene i Europa ikke har råd til.
Selv i Norge er det planer om at staten skal ta deler av kostnadene med utbygging av havvind. Man lapper på kraftsystemet. Det mangler en helhetlig reform for et kraftsystem tilpasset klimamålene. Kommisjonen tviholder på sin nåværende makt gjennom Acer, og medlemslandene spriker i mange retninger med hvordan de skal innfri alle målene.
Et kraftsystem der forbrukerne ikke betaler kostnadene, er ikke bærekraftig. Det er samfunnsøkonomisk urasjonelt.
EUs problem er at kommisjonen har makt er til å bestyre de delene av markedsreformen som forutsatte et felles, åpent marked og marginalkostnad som prissettende til forbruker. Medlemslandene styrer resten av energipolitikken. Noen land liker kjernekraft, andre ikke. All ny produksjonskapasitet krever inntekter ut over spotmarkedet, men det gjøres på ulike vis i ulike land.
Den dype inkonsistensen mellom klimamålene og deres konsekvens for hvordan kraftsystemet må se ut, samt dagens regulering av kraftsystemet, ender opp i statskassene sammen med et lappeteppe av delreformer uten helhet. Det kan skape nye kriser og er en trussel både for klimamålene, for kraftsystemet og ikke minst for Europas konkurranseevne.
En nødvendig del av en fremtidig reform er å sikre kostnadsdekning, det krever i Norge som i andre land at prisene er nær gjennomsnittskostnad i systemet, med incentiver til strømsparetiltak og kortsiktig fleksibilitet.
Og det vil redusere problemet med tap av konkurranseevne for industrien. Det er nemlig slik prisene settes hos de internasjonale konkurrentene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.