Norske strømkunder er frustrerte. Regjeringen ønsker å redusere avgifter på strøm med cirka tre milliarder for å dempe folkelig harme.
Forslaget er smålig» sett i forhold til de netto verdier som skapes via norske strømkunders betaling for strøm. Norske kunders strømregning både kan og bør reduseres med det tidoble beløp, og det vil gi en mer rettferdig kraftsektor, uten å belaste statsbudsjettet.
Energiloven ble vedtatt i 1990 for å sikre et prisnivå på strøm i tråd med Norges gunstige forhold for kraftproduksjon, unngå miljøkonflikter, sikre naturvern og ivareta samenes rettigheter. Norske husholdningers strømsituasjon er blitt svært annerledes enn det som ble lagt til grunn i energiloven.
Det trengs en gjennomgang av lovgrunnlaget for kraftsystemet. Den nye regjeringen må se tilbake på historien og innse feil bruk av energiloven.
Senterpartiet hadde ansvar for Olje- og energidepartementet da regjeringen for om lag ti år siden forpliktet Norge til å bygge ut mer fornybar kraft enn det vi trengte selv, som ledd i EUs klimastrategi.
Norske strømkunder har siden 2012 subsidiert norske kraftprodusenter med ti milliarder kroner, og ordningen varer helt til 2035. Sentralnettet må forsterkes, men produsentenes nettleie øker knapt.
Norske strømkunder belastes alene merkostnadene for Norges «bidrag» til EUs klimastrategi.
Avtalen med EU skapte sterke ønsker fra kraftbransjen om flere kabler til utlandet for å unngå at et «kraftoverskudd» med lave strømpriser i Norge svekket selskapenes økonomi. Men flere kabler og EUs klimaavgifter har ført til at norsk strømpris i dag styres mer av EU enn av norske strømkunder. Kraftintensiv industri mister da mye av sin internasjonale konkurranseevne.
I 1997 innførte politikerne en egen skatt på de ekstra verdier som vår natur skaper i vannkraften. Skatten kalles grunnrente og beregnes av overskudd etter at utbyggere av kraftverket får dekket sine kostnader. Fram til i dag dreier det seg om nær 300 milliarder kroner. 37 prosent går til staten som skatt, resten havner som kapital i kraftselskaper eid av stat, fylker og kommuner.
Husholdningene som betaler strømmen som skaper disse verdiene, får ingenting.
De verdiene vannkraften skaper, er i dag store nok til å fjerne nettleien hos næringsliv og husholdninger. Husholdningene kan ikke trekke fra nettleien før skatt betales, men det kan næringslivet – en urimelig forskjellsbehandling.
Strømnettet, helt frem til kundene, er nødvendig for at kraftverk kan hente ut verdien av vind- og vannkraft i det norske kraftmarkedet, som hver kunde er knyttet til via sin sikringsboks.
NVE har laget ny modell for nettleien som skal motivere til energisparing ved at du betaler mer nettleie når forbruket er høyt. Nettleien brukes som en økonomisk «trussel» for å presse hver enkelt kunde til energisparing. Det er urimelig.
Hver kundes bruk av strøm øker tapet også for de andre kundene i samme nett. Tapene kan ved høyt forbruk bli 15–20 prosent og betales i nettleien til samme pris som strøm. Energisparing hos strømkundene bør da bli et fellesprosjekt lokalt og ikke overlates til kundene alene.
Kundene bør eie lokalt nett som prioriterer de strømsparetiltak som gir størst nytte for alle kunder samlet. Energisparetiltak bør støttes økonomisk av verdiskapingen i kraftsektoren, ikke med straff.
Ingen eier vannet i kraftverkenes magasiner. Vannet er en «gratis» ressurs som hvert kraftselskap disponerer til egen nytte uavhengig av den rolle vannet kan ha for å skape stabil strømpris.
Strømprisen er historisk høy nå, og magasinfyllingen mye lavere enn normalt. Strømkablene og prisene i EU avgjør nå både strømpris og leveringssikkerhet i Norge.
Det bør vurderes om ikke staten, som gir konsesjoner til kraftverk, bør sikre fellesskapet eierskap til vann som kommer fra himmelen og forvalte vannet slik at norske strømkunder blir mindre sårbare for utenlandske priser.
Staten kan også øke grunnrenteskatten slik at det er fellesskapet som får gevinsten av økt krafteksport til høye priser. Pengene kan brukes til å både støtte norske strømkunders energisparetiltak og fjerne nettleien for husholdningene.
Oppsummert:
Kraftprodusentenes grunnrente må betale strømnettet og vil da fjerne ti ganger mer fra strømregningen hos næringsliv og husholdninger enn det regjeringen foreslår med elavgiften.
Strømkundene bør eie sitt lokale strømnett. Økonomiske interesser hos offentlig eide kraft- og nettselskaper står i konflikt med husholdningenes økonomiske interesser.
Staten må forvalte vannet i kraftverkenes magasiner til beste for norske strømkunder.
Brunborg var embetsmann i Olje- og energidepartementet fra 1988 til 2004, sentral i utformingen av energiloven og kraftmarkedet fra 1988 til 1993, forfatter av «Energipolitikken er på feil spor! Og det er du som betaler!» (2020)
Kraftprodusentenes grunnrente må betale strømnettet og vil da fjerne ti ganger mer fra strømregningen enn det regjeringen foreslår med elavgiften
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.