Siden 2009 har vindkraft i praksis vært unntatt fra kommunal arealplanlegging. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som gjennom konsesjonsvedtaket avklarer arealbruken og avveier hvilke hensyn som skal tillegges vekt når det etableres vindkraftverk. Kommunen må tilpasse arealbruken til det NVE bestemmer, og blir satt på sidelinjen i viktige beslutninger om arealbruk i egen kommune.

Dette skal det nå bli slutt på. Nylig ble det klart at Arbeiderpartiet følger etter de andre opposisjonspartiene og går inn for at fremtidige arealavklaringer til vindkraftverk skal bestemmes av kommunene etter plan- og bygningsloven. Dermed er det flertall på Stortinget for kravet. Det betyr at kommunene i realiteten får vetorett for etablering av nye vindkraftverk.

Lars H. Gulbrandsen
Lars H. Gulbrandsen

11. november kom nyheten om at regjeringspartiene og Frp er blitt enige om det samme – en oppsiktsvekkende snuoperasjon fra regjeringen og Høyre i særdeleshet. Da olje- og energiminister Tina Bru (H) la frem den nye stortingsmeldingen om vindkraft på land i sommer, avviste hun kontant å gi kommunene vetorett.

Nå har Høyre snudd kappen etter vinden.

Å overføre makt og myndighet til kommunene kan bidra til at konfliktnivået i vindkraftsaker dempes, men det er slett ingen garanti for at naturhensyn blir ivaretatt. Tenk bare på alle kommunale dispensasjoner til bygging i strandsonen. Kysten bygges ned bit for bit og alminnelig ferdsel i strandsonen blir nærmest umulig i mange kommuner.

Et annet eksempel er hyttebygging, som er overlatt til kommunal planlegging. I dag finnes om lag 500.000 fritidsboliger i Norge, som dekker et areal på nær 700 kvadratkilometer, og det blir stadig flere. Til sammenligning er samlet planareal for alle vindkraftverk som så langt er ferdigstilte eller under bygging rundt 500 kvadratkilometer.

Når regjeringen og Frp i tillegg er enige om å legge frem et forslag for å sikre vindkraftkommuner «lokal kompensasjon» i revidert nasjonalbudsjett for 2021, ringer varselklokkene for naturen.

I dag er eiendomsskatt den viktigste inntekten fra vindkraftverk for mange kommuner, men den har gitt lave inntekter sammenlignet med skatteinntektene fra vannkraft. Det er ikke urimelig at kommunene får en større andel av verdiskapingen fra vindkraft, for eksempel gjennom en naturressursskatt, men da må konsesjonssystemet sikre at kommunene ikke ofrer naturen for å få større skatteinntekter.

Forskning utført på Fridtjof Nansens Institutt viser at NVEs vektlegging av naturhensyn i konsesjonsbehandlingen er uklar, lite transparent og uforutsigbar (som formidlet i spalten «Forskning viser at …» i DN 6. april i fjor). Ifølge stortingsmeldingen om vindkraft på land skal virkninger for miljø og landskap heretter tillegges større vekt, og den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av nye vindkraftverk skal synliggjøres.

Den regionvise behandlingen av konsesjonssøknader meldingen legger opp til, kan også gi grunnlag for bedre vurderinger av den samlede belastningen av flere vindkraftverk.

Men det er i beste fall uklart akkurat hvordan regjeringen ser for seg at vindkraftens virkninger for miljø og landskap skal vektlegges sterkere i konsesjonsbehandlingen.

Meldingen legger heller ikke opp til å gi miljømyndighetene større innflytelse i konsesjonsprosessen, til tross for at bygging av vindkraft er en av de viktigste årsakene til reduksjonen av inngrepsfri natur de siste årene.

Akkurat som energimyndighetene har gitt flere konsesjoner til tross for innsigelser fra miljømyndighetene, er det grunn til å være bekymret for at mange kommuner vil se bort fra miljøfaglige innsigelser i planleggingen av fremtidige vindkraftverk.

I behandlingen av stortingsmeldingen om vindkraft på land har stortingspolitikerne nå muligheten til å sikre at naturen får et sterkere vern i fremtidige konsesjonsbehandlinger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.