Norge vil få et petroleumsskattesystem der investeringer subsidieres med 61 prosent av investeringskostnad. Et konservativt anslag viser at reduksjonen i skatteinntekter som konsekvens av dette kan forventes å bli over 20 milliarder per år de neste årene, sammenlignet med et nøytralt skattesystem.

Oljenæringen betaler i utgangspunktet en stor andel av sitt overskudd inn til fellesskapet i form av høy skatt. Dette fremstår rettferdig for de fleste fordi selskapene tjener penger på en ressurs som tilhører oss alle. Samtidig har det vært et mål for utformingen av oljeselskapenes særskatt at den skal være «nøytral», det vil si at den ekstra høye skatten ikke skal føre til at selskapene investerer hverken mer eller mindre enn de ellers ville gjort.

Med en nøytral skatt vil prosjektene det investeres i være lønnsomme både for samfunnet, for staten og for bedriftene selv.

Katinka Holtsmark
Katinka Holtsmark

Finansdepartementet har lenge ment at dagens system gir sterkere investeringsincentiver enn en nøytral skatt. I klarspråk betyr det investeringssubsidier til oljeselskapene. Næringen har vært uenig.

Stridens eple har vært hvilken rente – eller avkastningskrav – man må bruke for å beregne hva det koster selskapene at de ikke kan skrive av investeringer på skatten øyeblikkelig. Denne renten bestemmer størrelsen på den såkalte friinntekten, som altså skal kompensere selskapene for at de må vente på fradrag for investeringskostnader.

Med de foreslåtte endringene er det hevet over enhver tvil at friinntekten i sin helhet er en subsidie. Hele investeringen skal nå utgiftsføres på investeringstidspunktet. Da forsvinner samtidig hele grunnlaget for friinntekten. Hva som er riktig rente for å diskontere fremtidige skattefradrag, er ikke lenger relevant, fordi fradragene kommer med en gang. Petroleumsskatten vil de neste årene i praksis være en kontantstrømskatt med en subsidie – friinntekten – på toppen.

For å gjøre det enklere å sammenligne oljesubsidien med ordninger for andre næringer kan en beregne hva en friinntekt på 24 prosent tilsvarer i subsidie før skatt: nemlig en subsidie på 61 prosent av investeringskostnad.

Så er spørsmålet hvor mye skatteinntektene reduseres som følge av investeringssubsidiene – hva som er provenytapet ved å ha en ubegrunnet friinntekt i stedet for en nøytral skatt.

Først legger jeg til grunn at alle investeringene som gjøres er lønnsomme før skatt, og at investeringskostnadene hvert år de nærmeste årene utgjør 150 milliarder kroner. Anslaget for investeringskostnader er noe lavere enn anslagene i nasjonalbudsjettet for 2020. Multiplisert med subsidien etter skatt som andel av investeringskostnad på 13 prosent, gir dette tapte skatteinntekter på 20 milliarder kroner.

Dersom investeringene viser seg å bli større, vil også provenytapet bli større. Dette er altså tapte skatteinntekter som følge av investeringskostnader som påløper et bestemt år, sammenlignet med en nøytral skatt.

Dersom noen av investeringene ikke ville vært gjennomført uten subsidien, blir provenytapet større. Antar man for eksempel at halvparten av investeringene ikke ville vært lønnsomme uten subsidien, vil anslaget på provenytapet bli nesten dobbelt så stort, 38 milliarder kroner.

I denne beregningen har jeg antatt tapte skatteinntekter på 13 prosent av investeringskostnad for de prosjektene som er marginalt lønnsomme uten subsidien, 61 prosent for dem som er marginalt lønnsomme med subsidien, og en jevn fordeling mellom disse ytterpunktene.

Lavere skatteinntekter er ikke det samme som samfunnsøkonomiske tap – som kanskje er den viktigste konsekvensen av subsidier til oljenæringen. Likevel er det nyttig å ha klart for seg også hvor mye dette koster i form av provenytap.

I Norge har vi utnyttet og fordelt ressursene fra olje på en måte som er unik i verdenssammenheng, og som har tjent den norske befolkningen svært godt. Dette skyldes i stor grad at vi har hatt politikere som har evnet å se langt frem i tid og som har latt samfunnet og befolkningens interesser veie tyngre enn særinteresser og press fra sterke lobbyorganisasjoner.

Nå ser det ut til at den tid er forbi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.