Rystad Energy og Vista Analyse har på vegne av ulike oppdragsgivere vurdert klimaeffekten av å øke produksjonen av norsk olje og gass. De to rapportene konkluderer ulikt, i hovedsak grunnet to empiriske forhold:
- Hvor sensitiv etterspørselen etter olje er overfor prisendringer
- Hvor stor evne gass har til å erstatte kull i fremtiden
I Dagens Næringsliv 15. mars hevder Vista Analyse at Rystad Energy er på kant med forskningsbasert konsensus på disse områdene. Det er vi uenige i.
Siden 1970-tallet har oljemarkedet gjennomgått store strukturelle skift. I dag brukes olje i mye mindre grad i prisfølsomme segmenter som kraftproduksjon og oppvarming. Og bensinslukende amerikanske biler er byttet ut med mer effektive alternativer. Dermed har etterspørselselastisiteten for olje falt over tid, noe også litteraturen på feltet er klar på. Ved å fokusere på gamle studier risikerer man derfor å overestimere elastisiteten.
Vista Analyse mener at «Rystad Energy bruker få og tilfeldige kilder for sitt anslag av etterspørselselastisitet for olje». Rystad Energy inkluderer 11 nyere studier som grunnlag. Vista Analyse viser til en utvidet litteraturliste. Vi mener de foreslåtte tilleggsstudiene har lite relevans:
- Tre av studiene er publisert for 20 år siden og benytter dataserier som begynner tidlig på 1970-tallet.
- Fire av studiene studerer kortsiktig elastisitet. Disse har jevnt over flere siteringer, men er ikke relevante for langsiktig elastisitet.
- Fire av studiene tar for seg enkeltland, og er ikke representative for global etterspørsel etter olje.
Rystad Energys kriterier for referert forskningslitteratur er altså ikke vilkårlige, slik Vista Analyse gir inntrykk av. Studiene må ha relevans for dagens globale og langsiktige elastisitet.
Videre er det påfallende at Vista Analyse selv ikke benytter sin utvidede litteraturliste. I stedet henvises det til én enkelt, ikke-fagfellevurdert «metaanalyse». Dette begrunnes med at «systematiske metastudier basert på titalls underliggende forskningsartikler som utgjør hele bredden av litteraturen, gir et bedre grunnlag».
Men metaanalysen oppsummerer ikke andre studier av global etterspørselselastisitet for olje – i stedet brukes region- og sektorspesifikke studier for å lage et globalt estimat, med overvekt av gamle dataserier. Ingen av Rystad Energys 11 relevante studier inngår i metaanalysen. Den dekker derfor langt fra hele bredden av forskningslitteraturen. På bakgrunn av dette har Rystad Energy ikke inkludert studien.
Vi er langt fra motstandere av metaanalyser, men vi har rett og slett ikke funnet noen som er relevante nok.
Basert på metaanalysen velger Vista Analyse -0,26 som etterspørselselastisitet. Rystad Energy benytter snittet av 11 nyere studier på -0,11 (utfallsrom -0,03 til -0,17). Dersom Vista Analyse hadde benyttet en priselastisitet basert på et bredere og mer relevant utvalg litteratur, ville rapportenes konklusjoner være omtrent like for olje.
På gassiden hevder Vista Analyse at Rystad Energy gjetter på fremtidige substitusjonseffekter og hopper bukk over litteraturen. Selv benytter de imidlertid kun én enkelt studie av krysspriselastisiteter, et område som er minst like usikkert som etterspørselselastisitetene for olje.
Dataene for gass i denne ene studien dekker kun ti land, med tidsserier som stanser på starten av 2000-tallet. At denne studien viser at gass ikke erstatter kull mer enn det olje gjør, gjør den lite relevant for fremtidige energimarkeder, der karbonprising og andre tiltak vil øke gassens konkurransekraft mot kull.
Rystad Energys analyser tilsier at økt gassbruk i stor grad vil erstatte kull. De LNG-importerende landene som først og fremst påvirkes av lavere gasspriser, har omfattende klimaambisjoner. Dette bidrar til å sikre utvikling av fornybar, mens kull og gass blir hverandres hovedsubstitutter.
Et fersk eksempel er Pakistan, hvor myndighetene nå investerer i nye kullkraftverk fordi importert gass er for dyrt.
Vista Analyse gir inntrykk av et bredt grunnlag av høyt sitert litteratur for å vurdere klimaeffektene av økt norsk olje- og gassproduksjon. Det rimer dårlig når analysen baserer seg på én enkelt upublisert metaanalyse på oljesiden, og én utdatert studie av substitusjon på gassiden.
Det er avgjørende at referert litteratur er relevant. Det har Rystad Energy lagt vekt på i sin rapport.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.