Er det riktig av DN å mane frem faren for ulønnsomme prosjekt på sokkelen så lenge Norge har et grundig godkjennelsesregime?

Denne høsten har det vært store diskusjoner om grunnrenteskatt for oppdrett, økning i grunnrenteskatten for kraftverk med påfølgende høyprisbidrag og sist, men ikke minst, endringer i oljeskattepakken.

Atle Guttormsen
Atle Guttormsen (Foto: Håkon Sparre)

Det er ikke noe nytt at særskattene i petroleum og vannkraft diskuteres. Disse skattene har vært under kontinuerlig debatt og endringspress i mange år. Forskjellen er at debatten tidligere stort sett opptok de aktuelle næringene og et utvalg akademikere.

Atle Blomgren
Atle Blomgren

I teorien er kontantstrømskatt en ideell grunnrenteskatt og støttes av de fleste fagøkonomer. For eksempel sier rektor på NHH, professor i samfunnsøkonomi Øystein Thøgersen: «Grunnrenteskatt er som hentet rett fra lærebøker i samfunnsøkonomi».

Ceren J. Ahi
Ceren J. Ahi

Årsaken til begeistringen er skattens nøytralitetsegenskaper. Med nøytral menes det at skatten ikke påvirker bedriftenes beslutninger. Som DNs Bård Bjerkholt skriver i DN 14. oktober: «Alle med en bachelorgrad i samfunnsøkonomiens mysterier, vet at grunnrenteskatt i motsetning til de fleste andre skatter ikke har noen betydning for investeringslysten til skattebetaler.»

Men er det så enkelt også i praksis?

All økonomisk teori bygger på et sett med forutsetninger. En grunnrenteskatt er bare nøytral dersom den utformes korrekt, noe som er enklere i teorien enn i praksis.

Før innføring av kontantstrømskatt i petroleumsnæringen var det for eksempel en årelang debatt om nøytralitetsegenskapene til petroleumsskatten. Begge sider av den faglige debatten var enige om at systemet ikke var nøytralt, men i ulik retning og med ulike faglige begrunnelser.

Noen økonomer mente at petroleumsskattesystemet var for investeringsvennlig, mens andre økonomer mente at systemet førte til underinvesteringer. Begge påstandene kan ikke stemme samtidig, og den faglige uenigheten førte til både kronikker og vitenskapelige publikasjoner.

I en debatt om grunnrenteskatters nøytralitet er det viktig å skille mellom teori og virkelighet. Rent teoretisk kan en regne seg frem til at både den tidligere petroleumsskatten og den midlertidige skattepakken gjør at investeringer som er ulønnsomme før skatt blir lønnsomme etter skatt. Men er dette en reell risiko i praksis? Er det mekanismer på plass som kan forhindre slike samfunnsøkonomiske effektivitetstap?

Hvorvidt ulønnsomme prosjekter er blitt eller vil bli gjennomført på grunn av et skatteregime, er også et empirisk spørsmål. Vil konklusjonene til Katinka Holtsmark, Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl i DN 9. november holde hvis en tar hensyn til beslutningsprosessene i selskapene, i tillegg til OED, Petoro og staten?

I praksis er det ikke slik at skattesystemets innretning alene bestemmer hvorvidt et oljeselskap investerer eller ikke. Petroleumssektoren er sterkt regulert, og ingen store investeringer kan utføres uten godkjennelse fra staten, jf. petroleumsloven og forskriften til denne. Statens veileder til plan for utbygging, anlegg og drift (PUD/PAD) stiller strenge krav til hvilke lønnsomhetsvurderinger, som skal dokumenteres.

Et faglig interessant spørsmål er om slike mekanismer hindrer gjennomføring av samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekt.

I et prosjekt finansiert av Offshore Norge ønsker forskere tilknyttet Norce å øke kunnskapen om hvilke faktorer som påvirker investeringer i energi- og havnæringer. Blant annet har vi analysert hypotesen om iverksettelse av ulønnsomme olje- og gassprosjekter.

Vi har så langt analysert hele 70 PUD-er fra 1990 og frem til i dag. Hittil har vi ikke identifisert en eneste olje-PUD med negativ nåverdi før skatt.

Vi har riktignok funnet én PUD med negativ nåverdi før skatt, men dette er CCS-flaggskipsprosjektet Langskip, som ikke er en del av petroleumsskatteregimet.

At vi ikke finner PUD-er med negativ nåverdi før skatt, er egentlig ikke rart, all den tid statlig eide Petoro, som ikke betaler skatt i det hele tatt, er medeier i svært mange av de aktuelle prosjektene.

Skal en få dypere kunnskap om effekten av ulike skatteregimer for de ulike havnæringene, er det nødvendig å se teori og praksis i sammenheng. Det innebærer å teste ut teoretiske hypoteser på empiriske data.

For ordens skyld: Forfatterne er deltagere i prosjektet «Investeringsbeslutninger i energi- og havnæringer: Betydning for Norges økonomiske, miljømessige og sosiale bærekraft», som er finansiert av Offshore Norge.

I praksis er det ikke slik at skattesystemets innretning alene bestemmer hvorvidt et oljeselskap investerer eller ikke

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.