Noen problemer løser nettleien godt. Nettleien er godt egnet til å stille forbrukere og produsenter overfor kostnader og gevinster som deres adferd har for andre.

For eksempel kan vi bruke nettleien for å få forbrukere og produsenter til å tilpasse seg begrenset overføringskapasitet eller til å ta hensyn til overføringstap.

Men hvordan vi skal dekke resten av utgiftene, er et helt annet problem. Her kommer nettleien rett og slett til kort, sammenlignet med verktøykassen vi får tilgang på ved finansiering over statsbudsjettet og gjennom skattesystemet.

Åsmund Sunde Valseth
Åsmund Sunde Valseth

Beløpene er betydelige: Det skal investeres for drøyt 140 milliarder kroner i strømnettet over ti år, ifølge siste stortingsmelding.

Utbygging og drift av strømnett er hovedsakelig styrt og betalt av det offentlige, i likhet med mye annen infrastruktur. Store, faste kostnader som bidrar til markedssvikten naturlig monopol, er en viktig grunn til dette.

Det er rimelig å legge til grunn at det offentlige skal dekke utgiftene til strømnett til lavest mulig kostnad for samfunnet.

Da må utgiftene finansieres på en måte som ivaretar både effektivitets- og fordelingshensyn på en god måte og som legger til rette for en best mulig avveiing mellom disse hensynene.

I nettleien har husholdningene i dag et fastledd som er det samme uansett forbruk og et bruksavhengig energiledd.

Fordi fastleddet ikke påvirker husholdningenes adferd, går det ikke ut over hensynet til effektivitet. Men fordelingsvirkningene er dårlige: I praksis er fastleddet en såkalt koppskatt, som er en såkalt regressiv skatt. For husholdninger med høy inntekt påvirkes ikke velferden vesentlig. Men for dem med lav inntekt er velferdstapet større, fordi velferden reduseres mer for hver krone de må gi fra seg.

I det ordinære skattesystemet har vi ikke noen koppskatter av betydning. Tvert imot har vi negative koppskatter gjennom bunnfradrag, barnetrygd og lignende ordninger som er mer verd for de med lav inntekt enn for de med høy.

Det er vanskelig å se gode grunner til at akkurat strømnettet delvis skal finansieres med en regressiv koppskatt.

Ved finansiering over nettleien er alternativet å bruke energileddet. Det er i praksis en avgift på strømforbruk. Mye av tiden, når overføringskapasiteten ikke er begrenset, kan energileddet bare begrunnes med kostnadsdekning, ut over prising av overføringstap.

Generelt forsøker vi å unngå å avgiftsbelegge enkelte varer mer enn andre, bortsett fra det som er nødvendig for å stille aktører overfor kostnader som forbruket har for andre. Blant annet er momsen stort sett den samme for ulike varer.

Hvis én vare får en særlig høy avgift, vil forbruket vris mot andre varer. Dette innebærer et velferdstap, fordi vi hadde større nytte av det forbruket vi egentlig ønsket å ha enn det forbruket avgiften får oss til å velge.

Merk at når etterspørselen er lite prisfølsom, kan velferdstapet være stort selv om adferdsendringen er liten.

I tillegg har heller ikke betaling knyttet til strømforbruk særlig gode fordelingsvirkninger, selv om de er bedre enn for koppskatten. Grunnen er at strømutgifter utgjør en større del av husholdningsutgiftene for dem med lav inntekt enn for dem med høy inntekt. Da vil også en avgift på strømforbruk utgjøre en større del av utgiftene til dem med lav inntekt enn til dem med høy.

Til sammenligning vil for eksempel en enkel inntektsskatt med samme prosentsats for alle ta en like stor andel av inntekten uavhengig av inntektsnivå.

Både effektivitets- og fordelingshensyn tilsier altså at strømnettet heller bør finansieres over statsbudsjettet og gjennom skattesystemet.

Det vil trolig være mulig å fortsette å styre utbyggingen gjennom konsesjonssystemet. Men en må være bevisst på at når nettinvesteringer ikke prioriteres opp mot hverandre og andre gode formål i budsjettprosessen, stiller det særlig høye krav til de samfunnsøkonomiske analysene som ligger til grunn for beslutninger – og beslutningstagerne.

Omlegging til finansiering over statsbudsjettet vil være en stor endring. Men i dagens politiske situasjon, med mye uro rundt energipolitikken, er det mye som taler for at vi bør vurdere en slik omlegging. Særlig bør muligheten for å bedre ivareta fordelingshensyn veie tungt.

… fordelingsvirkningene er dårlige

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.