Vinterens høye strømpriser skyldes mange faktorer: lite nedbør og lave vannmagasiner i Norge, redusert leveranse av gass fra Russland, nedleggelse av kjernekraft i Tyskland og Sverige, stans av kjernekraftverk i Belgia og Frankrike grunnet feil, og økt CO2-kvotepris.
Ved redusert tilgang på en vare øker prisen i markedet og etterspørselen synker til den er i balanse med tilbudet.
Slik situasjonen har vært siden i høst, vil økt pris i liten grad bidra til økt produksjon siden tilgjengelig produksjonskapasitet allerede er fullt utnyttet, og det tar tid å bygge nye kraftverk.
- Vi produserer allerede maksimalt med strøm
Regjeringens strømstøtte reduserer kundenes prisfølsomhet, og flere forbrukere ønsker å varme opp badestampene sine enn de ellers ville ha gjort. For å balansere tilbud og etterspørsel stiger derfor prisen mer med strømstøtteordning enn uten. Med mindre vi begrenser energibruken på andre måter, for eksempel gjennom å forby oppvarming av badestamper.
De som tjener mest på en strømstøtte til forbrukerne er derfor energiprodusentene, som får det som økonomer kaller «windfall profitt» eller uventet flaks eller ufortjent profitt.
De som blir rammet mest er dem som får ingen eller begrenset støtte, i dette tilfelle virksomheter som grønnsakprodusenter og industribedrifter. Disse får høyere energipriser enn de ville ha fått uten strømstøtteordning.
- Norsk strømstøtte øker fattigdommen i Europa
Norge handler dessuten strøm med utlandet, i den grad det er overføringskapasitet. Norsk strømstøtte bidrar til at norske forbrukere har råd til mer energi, og fordi vi er koblet til våre naboland gjennom sjøkabler og høyspentledninger vil våre naboland få økte priser.
Rasjonering av strømforbruk skjer nå blant lavinntektsgruppene i Danmark og Tyskland.
- Gassknapphet er en villet, russisk politikk
Russland tjener mye på de høye energiprisene vi ser nå, og har vært med å forårsake dem. Gazprom, russisk gassleverandør til mange europeiske distributører i land som Østerrike, der jeg kommer fra, reserverte store lagerkapasiteter uten å benytte dem i fjor. Det ble derfor lagret my mindre gass enn i et normalt år.
Deretter reduserte Russland sine gassleveranser.
Jeg vet ikke om Gazprom hadde intensjon om å fylle disse lagrene, men ikke fikk lov, eller om det var de selv som ønsket å presse opp prisen gitt den planlagte nedstenging av kjernekraften og krangel med EU rundt langtidskontrakter versus spotmarked.
- Avgiftslette på drivstoff er en støtte til Putin
Russlands invasjon av Ukraina har ført til en fordobling av oljeprisen. Olje er Russlands viktigste eksportvare. Nå er det flere som skriker etter en avgiftsreduksjon på drivstoff. Slik vil folk at vi støtter etterspørsel etter olje, noe som øker oljeprisen og Russlands eksportinntekter. På den måten tjener Putin på invasjonen.
Vi har vært der før. I 1973 startet arabiske medlemmer av Opec en oljeembargo av USA som sanksjon for amerikanernes våpenleveranse til Israel etter Egypt og Syrias angrep på Israel under den jødiske høytiden jom kippur. President Nixon reagerte med priskontroller. Resultatet var tomme bensinpumper, lange køer og rasjonering. Bilistene fikk kun kjøre annenhver dag.
Politikkens intervensjon i markedet forverret krisen betydelig, og det ble en stor krise.
Europeernes lærdom av denne krisen var å øke beskatningen på drivstoff. Det førte til at folk kjøpte bensingjerrige biler. Det reduserte makten til Opec fordi forbrukerstatene fikk en del av enhver prisøkning kartellet utløste gjennom redusert tilbud. Dermed ble det mindre lønnsomt for kartellet å kutte produksjon.
- Ikke belønn høy energibruk
Mange husholdninger må tilpasse seg et forandret prisbilde. Flere som slet med å få økonomien til å gå rundt før strømkrisen klarer det ikke lenger. Jeg mener ikke at politikerne skal sitte på hendene og la det skje. Men det å støtte energiforbruk, om det er gjennom strømstøtte eller reduserte avgifter, svekker prissignalet og fører til enda større prisstigning.
Støtte til lavinntektsgrupper og utsatte næringer bør være uavhengig av energibruk. På den måten vil det fortsatt lønne seg for vedkommende å redusere energiforbruket, om det er gjennom forbedret teknologi eller tilpasset adferd. Uten det får vi ikke en balanse mellom tilbud og etterspørsel.
Jeg tviler på at Jonas Gahr Støre ønsker å følge i Richard Nixons fotspor. For å unngå dette er det viktig at regjeringen ikke skaper forventninger som er umulig å innfri.
Regjeringen må kunne forklare situasjonen og drøfte konsekvensene av ulike handlingsalternativer. I dag fører Norge en politikk som virker mot sin hensikt.
En forståelse av elementær energiøkonomi tilsier at regjeringen avvikler strømstøtten og heller øker støtten til dem som trenger det. Og ikke gjør samme feil på drivstoff.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
… elementær energiøkonomi tilsier at regjeringen avvikler strømstøtten og heller øker støtten til dem som trenger det