Kablene til Tyskland og til England påvirker kraftprisene, men mye mindre enn mange synes å tro. Våre analyser viser at den langsiktige prisvirkningen er på tre-fire øre over tid, men virkningen er en del større i den helt uvanlige situasjonen vi har sett i kraftmarkedet siden høsten 2021.

Gunnar G. Løvås
Gunnar G. Løvås (Foto: Statnett)

Norge har siden 1960 vært knyttet elektrisk sammen med nabolandene. Overskudd av kraft i år med mye nedbør er solgt til nabolandene, og vi har importert kraft i underskuddsperioder.

Variasjonene i kraftflyt har de senere årene blitt større enn før, det er ikke lenger bare nedbørsmengdene i Norge som styrer kraftflyten. Like viktig er vindkraftmengdene i landene rundt oss, og derfor varierer flyten fra time til time.

Når vi sammenligner tysk og norsk kraftpris over en lang periode, ser vi en tydelig samvariasjon. Prisene har variert i takt i mange tiår før det ble bygget en strømkabel mellom Norge og Tyskland. Det skyldes dels at vi i lang tid har vært forbundet med Tyskland via Sverige og Danmark, og dels at svingninger i markedsprisene på kull, gass, etc. påvirker større geografiske områder samtidig.

Statnett gjør jevnlig analyser av kraftmarkedet og undersøker hvordan ulike tiltak påvirker kraftflyt og energipriser. Da vi søkte konsesjon for de to kabelforbindelsene i 2013 anslo vi at prisvirkingen av de to kablene ville være tre-fire øre/kWh i gjennomsnitt over en lengre periode.

Når vi nå gjør tilsvarende analyser for den forventede situasjon i 2030 og i 2040, får vi ganske like resultater. Vi forventer da kraftpriser rundt 40 øre/kWh i Sør-Norge. Vårt anslag er at de to kablene er årsak til rundt tre-fire øre/kWh høyere pris enn om kablene ikke eksisterte.

Vi har også foretatt analyser av dagens ekstreme kraftpriser og undersøkt hvordan de to kablene påvirker prisene vinteren 2021/2022. Det er ikke alle forhold som lar seg modellere og beregne eksakt, men vårt modellapparat er godt egnet for å forstå de sentrale driverne og mekanismene som fastsetter prisen i kraftmarkedet.

Hovedbudskap fra dette arbeidet er at de to nye utenlandskablene forklarer rundt ti prosent av de ekstraordinære prisene nå i vinter. I enkelttimer mindre eller mer, men ti prosent i gjennomsnitt over vinteren.

Resten av prisøkningen skyldes flere forhold:

  • De viktigste er svært høye gasspriser i Europa, som dels skyldes geopolitikk og krigen i Ukraina, og dels skyldes økt energiforbruk etter covidnormalisering og nedlegging av kjernekraftverk i Europa.
  • En annen viktig faktor er økte CO2-kvotepriser som følge av økte klimaambisjoner.
  • En tredje årsak er mindre nedbør enn normalt i Sør-Norge.

De nye utenlandskablene omtales av noen som eksportkabler. Dette er en veldig unyansert fremstilling. Norges netto krafteksport er enkelt sagt differansen mellom kraftproduksjon og kraftforbruk. Nettoeksporten var lavere i 2021 enn i 2020, selv med to nye kabler.

Det er ikke mer kraft å sende ut av Norge selv om antall kabler har økt.

Statnetts analyser viser at kraftoverskuddet i Norge gradvis vil forsvinne over kommende femårsperiode. Det skyldes at vi elektrifiserer stadig flere sektorer, og at det satses på nye kraftkrevende industrivirksomheter. Samtidig er det nesten ingen planer om etablering av ny produksjon i samme tidsperiode. Samlet sett fører dette til at krafteksporten vil komme til å avta.

Om noen få år kan vi derfor forvente at flere av våre utenlandskabler vil bli overveiende «importkabler».

Og heller ikke i dag er det slik at vi bare eksporterer kraft. De siste ukene har vi hatt import fra både Tyskland, Danmark, Nederland og Sverige i perioder. Også fra England har det i noen timer vært import. Dette er viktig for det norske kraftsystemet og en del av fremtidens energiløsninger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

I enkelttimer mindre eller mer, men ti prosent i gjennomsnitt over vinteren