Klimapolitikken endrer strømmarkedene. Fornybart bygges ut, kull og gasskraft skal bort. Det er bra for klima og luftkvaliteten, men må det være krevende for strømkunden?

Vi er vant til at strømprisen varierer, men svingningene vi ser nå er på en helt ny skala. Med stadig mer sol og vind og mer uforutsigbar nedbør kan vi forvente enda mer varierende priser.

I år skyldes høye strømpriser lite vann i magasinene etter lite nedbør i sommer i Norge. Samtidig driver skyhøye gasspriser opp strømprisen i nabolandene vi er koblet til.

Fornybar energi er en viktig og avgjørende klimaløsning, men disse svingningene undergraver oppslutningen om klimapolitikken. Folk skjønner ikke hvorfor i all verden prisen på strøm må svinge mellom nesten ikke noe i fjor, og til over ei krone. På under et år.

Regjeringens løsning er å sette ned elavgiften. Det gir lavere strømregning, men løser ikke problemet. For svingningene blir like store. Og milliardene det koster statskassen fordeles skjevt, og går særlig til de som bruker mye strøm, for eksempel til å varme opp store villaer eller familiehytta.

Og i et «vanlig» år, og i Trøndelag og Nord-Norge som nå har lave kraftpriser slår redusert elavgift bena under lønnsomheten for bioenergi og fjernvarme.

Dereguleringen som ble gjort på nittitallet ga oss et kommersielt kraftmarked som har tjent oss godt. Men nå knaker markedsmodellen. Skyhøye gasspriser driver strømprisene opp til rekordnivåer. Mens år med mye vind og regn sender kraftprisen i kjelleren. Prismodellen som var basert på at kull og gasskraft var vanlig, passer den når sol og vind tar over?

Alle vet at kraftmarkedet er i radikal endring. Nå må måten markedet er skrudd sammen på gås igjennom.

Her er fire muligheter NVE og departementet burde se på:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

  • Utred et utjevningsfond: Strømmen bør ikke koste 15 øre kWh en vinter og så én krone den neste. Et fond kan dempe virkningene av ekstrem kraftpris, eller så kan avgiftene gjøres dynamiske, slik at de synker i dyre år.
  • Energieffektivisering: Store svingninger i strømprisen er ikke så farlig om du bruker lite energi. Energieffektivisering vil kutte sårbarheten for prissvingninger. De som har dårligst råd og rammes hardt av prisvariasjoner, har mindre mulighet til å investere i isolasjon eller varmepumpe. Enovas støtteordninger har vist seg uegnet.
  • Skal fossilt diktere strømprisen? Høye strømpriser nå skyldes først og fremst veldig dyr (norsk) gass, og i Norge lite vann i magasinene. På grunn av fornybarutbyggingen utgjør fossil energi en stadig mindre del av strømmarkedet. I Tyskland i oktober måned kom 6,5 prosent fra gasskraft, mindre enn fra sol. Så hvorfor skal en gammeldags fossil teknologi få diktere strømprisen?
  • Regulere regulerkraften? Regulering som gjør det mer attraktivt å holde litt igjen på vannet i magasinene, kan dempe prissvingningene, og kanskje de store prisutslagene i Norge.