Sentrale EU-land ønsker å bli selvforsynt med energi, helst fornybar. Med dette som bakteppe kom regjeringen i sin nye Klimaplan 2030 med betydelige incentiver for å kutte norske CO2-utslipp.

I løpet av våren skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske energikilder samt et eget veikart for hydrogen. Hovedutfordringen vil være å sette flere konkrete mål for å løfte frem grønne energikilder som kan skape arbeidsplasser. Her blir grundige analyser og antagelser om fremtiden meget viktig.

Tore Guldbrandsøy
Tore Guldbrandsøy

Norge må både videreutvikle dagens energiverdier og satse på nye kilder som vil være konkurransedyktige når olje og gass ikke lenger er etterspurt.

Risikovurdering og prioritering mellom økonomiske og politiske verdier vil skape en rekke dilemmaer når Norges meny av energikilder og energibærere skal videreutvikles for fremtidig bruk innen transport, kraftproduksjon, oppvarming og industri:

Sindre Knutsson
Sindre Knutsson
  • Olje kan gi inntekter på 6000 milliarder kroner med dagens priser, basert på Rystad Energys ressursanslag. Det meste av dette blir eksportert, installasjonene er ute av syne for de fleste og utslippene fra utvinningen er rekordlave i global sammenheng. Men utslippene i forbruksleddet er høye, og det er usikkerhet rundt langsiktig etterspørsel og priser.
  • Naturgass kan gi inntekter på 4500 milliarder med dagens priser. Det meste av dette er eksport til EU. Utslippene fra utvinningen er svært lave, men gass har likevel betydelige utslipp sammenlignet med fornybare kilder.
  • «Blå» hydrogen kan produseres fra norsk naturgass, og gir meget lave CO2-utslipp kombinert med karbonfangst og lagring (CCS). Denne teknologien kan sikre at norsk naturgass bidrar i overgangen til et hel-fornybart energisystem – men blå hydrogen er ennå ikke lønnsom uten støtte eller betydelig høyere CO2-avgift/kvotepriser.
  • «Grønn» hydrogen produsert med vann og fornybar energi gir meget lave utslipp, men produksjon er ennå ikke lønnsomt uten støtteordninger.
  • Vindkraft på land sto for 7,5 prosent av norsk kraftproduksjon i 2020, og er blitt lønnsom uten støtteordninger. Men den møter økende motstand grunnet naturinngrep, visuell forurensning og mulig skade på naturmangfold.
  • Vindkraft til havs kan være lønnsom uten støtteordninger avhengig av vanndyp og løsning. Men flytende installasjoner, som vil måtte bli normalen i Norge grunnet vanndyp, trenger fortsatt økonomisk støtte. Flytende vindkraft kan bli konkurransedyktig på sikt, men da trengs det større omfang.
  • Vannkraft står for mer enn 90 prosent av norsk kraftproduksjon og har en potensiell eksportverdi på 180 milliarder kroner over 30 år, basert på historiske tall. Vannkraft er tilnærmet utslippsfri, men den kan likevel bli vurdert som en ikke-grønn ressurs i EU’s nye Taxonomy-system grunnet naturpåvirkning. Potensialet for økt vannkraftkapasitet er stort.
  • Batterier er i rask utvikling både på kostnad og kapasitet. Her kan Norge posisjonere seg med tilgang på rimelig kraft, som vil gi lave produksjonsutslipp og -kostnader ved bruk av vann- eller vindkraft.
  • Metaller er en viktig ingrediens i batteriproduksjon og annen infrastruktur. Disse kan komme både fra utvinning på land og fra nye kartlagte områder på sokkelen.
  • Karbonfangst og lagring (CCS), infrastruktur og transportkapasitet for olje, gass, hydrogen, elektrisitet og CO2 må utvikles videre for å kunne levere rett produkt til rett tid og til konkurransedyktige priser. Norge har også potensial som mottager av CO2 fra Europa for lagring.

EUs bruk av gass, vind og sol til kraftproduksjon vil fortsette å øke, mens kull og kjernekraft avtar. Det er usikkert hvor mye gass EU vil trenge etter 2030 når konkurransen tiltar fra fornybar i samspill med batterier, hydrogen og andre nullutslippskilder. På et tidspunkt vil EU kunne klare seg uten naturgass. Det betyr at det kan bli skarp konkurranse mellom lagringsmetodene batteri og hydrogen og rensemetoden CCS.

Norges energikilder og energibærere kan spille en viktig rolle både for kraft til Europa og innen industri og transport. Men for å konkurrere med grønn selvforsyning i EU trenger Norge rammebetingelser som gir best mulig utvikling av norsk industri. Dette vil kreve satsing på forskning og teknologiutvikling som er i helt i front både på nåværende og nye energiprodukter.

Disse grepene må tas nå – den kommende energimeldingen og høstens stortingsvalg vil vise om våre politikere har den oversikten som skal til for å utvikle Norges muligheter til å forbli en energistormakt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.