I DN lørdag 31. juli skriver Geir Pollestad (Sp) om Statkraft. Han kommer med flere underlige og grovt forenklede påstander. Blant annet kritiserer han investeringsstrategien til selskapet og rammene som er satt for Statkraft.

Senest i mai i år ble den langsiktige utbytteforventningen til Statkraft behørig omtalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021. Til grunn for utbytteforventningen ligger selskapets investeringsplan, som også ble grundig beskrevet for Stortinget, og som Pollestad nå kritiserer. Senterpartiet, som Stortinget for øvrig, hadde ikke merknader til regjeringens fremlegg. Kritikken som nå kommer fra Pollestad er derfor både underlig og uryddig.

Rammene for statens eierskap generelt og i Statkraft fremgår av regjeringens eierskapsmelding, som Stortinget har sluttet seg til. Statens begrunnelse for eierskapet i Statkraft er å eie norske vannkraftressurser, samt å opprettholde et ledende teknologi- og industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Dette bidrar til utvikling av norsk kompetanse innenfor fornybar energi. Statens mål som eier av Statkraft er høyest mulig avkastning over tid.

Pollestad kritiserer nå selskapets investeringer i utlandet. Avkastningene på disse investeringene avhenger blant annet av måletidspunkt og fremtidige kraftpriser. Avkastningen varierer også mellom ulike prosjekter. Det er riktig som Pollestad peker på at prosjekter i utlandet har gått med tap. Han unnlater imidlertid å nevne at den samlede avkastningen på Statkrafts investeringer utenfor norsk vannkraft forventes å gå i pluss, og at Statkraft også har realisert betydelige verdier internasjonalt.

Les også Statkraft-direktørens svar til Pollestad: Innlegg: Dette gjør Statkraft for Norge

Som for annen næringsvirksomhet er det selvsagt risiko knyttet til investeringene, og avkastningen vil variere. Men å etterlate et inntrykk av at Statkraft kaster bort pengene i utlandet blir direkte feil.

Riksrevisjonen foretok i 2019 en gjennomgang av lønnsomheten og utenlandsinvesteringene til Statkraft. Riksrevisjonens gjennomgang viste at, som i andre selskaper, lønnsomheten i Statkrafts ulike prosjekter og segmenter varierer, men at den samlede lønnsomheten til Statkraft har vært god. Gjennomgangen viste også at Statkraft har prestert bra sammenlignet med andre kraftselskaper. Så betyr ikke det at Statkraft ikke har forbedringspotensial, som Riksrevisjonen også var inne på. Jeg kan forvisse Pollestad om at Nærings- og fiskeridepartementet, som forvalter eierskapet i Statkraft, gjør vårt for å følge opp selskapets videre utvikling med utgangspunkt i statens mål som eier.

I forlengelsen av sin kritikk mot Statkrafts utenlandsinvesteringer spør Pollestad om ikke pengene kunne «gitt større økonomisk gevinst for nasjonen Norge om de heller hadde blitt satt i arbeid her hjemme? Eller hva om de ble utbetalt som utbytte til staten og håndtert av proffene i Oljefondet?". Han skriver også: «Ville det vært så farlig om Statkraft hadde fått noe lavere profitt om verdiskapingen og velferden i Norge som helhet økte».

Her sauses ting sammen. Men til slutt koker det ned til spørsmålet om det er slik at Pollestad vil endre eierskapspolitikken? Vil han legge inn andre mål enn høyest mulig avkastning over tid? Det vil i så fall gi lavere inntekter for staten og mindre velferd for oss alle.

Pollestad antyder også at Statkraft ikke gjør nok for folk og næringsliv i Norge. La meg minne om at i 2019 betalte Statkraft et utbytte på 6,5 milliarder kroner til fellesskapet. I tillegg kommer skatter og avgifter selskapet betaler, og investeringer og satsinger selskapet gjør i Norge. I 2020 endte utbyttet på 3,7 milliarder kroner. Resultatet var da påvirket av lavere, nordiske strømpriser. Da hørte vi ikke noe fra Pollestad.

Da kan det ikke være slik at eierpolitikken skal svinge i takt med strømprisene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.