Det er harde fronter i debatten om naturmangfold, bruk av uberørt natur, nødvendighet av vindmøller på land, linjebygging og subsidier. Sjelden kommer det frem at en systematisk oppgradering av norsk vannkraft kan gi like mye kraft som det nå er lagt planer for med vindkraft på land.
En studie fra NTNU danner grunnlag for denne konklusjonen.
Gode fornyingsprosjekt som Nedre Røssåga i Nordland og Lysebotn 2 i Rogaland illustrerer mulighetene:
- Nedre Røssåga ble utvidet med ny tunnel og ny kraftstasjon i parallell med den eksisterende i 2015. Produksjonen økte tilsvarende strømforbruket for 10.000 boliger (200 gigawattimer, GWh). Miljøforholdene ble bedret – en anledning for Statkraft til å reparere gamle synder.
- Lysebotn 2, som Lyse satte i drift i fjor, ga nesten like stor produksjonsøkning (180 GWh). Eneste synlige naturinngrep er nye portaler inn i fjellet – om du får øye på dem.
Jo større utvidelse, dess mer øker produksjonen, men selv små utvidelser utløser store gevinster totalt sett, viser studien.
Utvidelse av vannkraftverk kan være økning av effekt – altså flere eller større aggregat – fallhøyde, magasinvolum eller tilførsel av nytt vann. Utvidelser må selvsagt forholde seg til gjeldende lover og regler og gjennomføres på en miljømessig god måte. Konsesjonsbehandlingen gjennom Olje- og energidepartementet tar seg av slike avgjørelser.
For å undersøke hvor stort bidrag det vanligvis kommer fra opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk, gjorde vi på NTNU et grundig studie av de 20 siste gjennomførte fornyingsprosjekt på store, norske kraftverk.
Utregningene viser at produksjonen økte med i sum 23 prosent i de undersøkte prosjektene. Kraftverkenes produksjonsøkning varierte fra seks til 60 prosent.
Det viser at med å tillate utvidelse i prosjektene, kan kraftselskapene realisere en større gevinst enn de to-tre prosent som en utskifting av enkeltkomponenter er i stand til å gi. Det ble etterpå undersøkt om det bare er store prosjekt som har så stor gevinst, men det var ingen signifikant forskjell mellom større og mindre prosjekt.
Kraftverkenes alder er et forhold som virker inn på fornyelsesmulighetene. I undersøkelsen var medianverdien 59 år. De eldste kraftverkene vil generelt bli valgt først, og de er allerede tatt nå, slik at for hvert prosjekt som blir gjennomført, blir det gjenværende potensialet teoretisk sett mindre. Med en gjennomsnittsalder på snaut 50 år på norske store kraftverk, vil det fortsatt være et stort potensial for økt produksjon.
Hensyntatt alderen på eksisterende kraftverk i dag, viser det at 15 til 20 prosent produksjonsøkning fortsatt kan hentes ut av det eksisterende vannkraftsystemet. Det tilsvarer 20 til 30 terawattimer (TWh).
Årsaken til at det potensialet ikke er tatt ut, er hverken latskap eller inkompetanse i norske kraftselskap – prosjektene er ikke lønnsomme etter skatt. Norske kraftselskap arbeider hardt og kompetent hver dag for å finne lønnsomme prosjekt.
Opprusting og utvidelse av vannkraft blir i dag skattlagt med både grunnrenteskatt og med en avskrivningstid på hoveddelen på 67 år. Det er i sum et helt annet skatteregime enn det andre fornybare energikilder må svare.
Med et feilmotivert skattesystem kaster Norge her bort muligheten til å få realisert den desidert mest miljøvennlige nye elektrisitetsproduksjonen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.