Etter en periode med veldig høye kraftpriser hadde vi nylig en periode med veldig lave priser. De av oss som ikke har gått inn i en fastprisavtale, har dusjet, vasket tøy og slått på panelovnene.
Kombinasjonen mye nedbør, mildvær, mye vind og tidvis mye import gjorde at vi koste oss i disse lykkelige stundene – som nå dessverre er over.
Kommer mildvær og nedbør tilbake, kan vi få nye episoder med latterlig lave strømpriser. Dessverre er ikke det bare gode nyheter, siden det forklarer hvorfor vindkraft og lave priser på importert strøm kan gjøre forsyningssikkerheten i Norge dårligere.
Jeg har tidligere i denne avisen påpekt at Norge har forpliktet seg til at den vesentligste delen av Statnetts flaskehalsinntekter skal brukes til å bygge flere utenlandskabler, noe som dagens regjering har satt en stopper for. Dersom man faktisk bygger nye kabler helt til det ikke genereres flaskehalsinntekter av betydning, og Europas kraftmarkeder faktisk fungerer, så er Norges forsyningssituasjon den samme som Europas.
Om vi da har vindkraft eller ikke er av liten betydning for Norges forsyningssikkerhet.
Dersom vi derimot bryter forpliktelsene våre og det fortsatt finnes betydelig flaskehalser mot handelspartnerne våre, kan vi altså komme i den paradoksale situasjon at økt samlet kraftproduksjon øker risikoen for energimangel.
Forklaringen er at vær og vind henger sammen: Når det regner mye i Sør-Norge, blåser det også mye, og det er grunn til å tro at været i Storbritannia, Danmark og Nederland også samvarierer med været i Sør-Norge. Dette medfører i seg selv at prissvingningene i kraftmarkedet øker.
Det har også betydning for hvordan kraftselskapene vil ønske å regulere magasinene sine.
Norske kraftmagasiner har en veldig sesongbasert årssyklus. I begynnelsen av mai er magasinene på sitt laveste nivå. Kombinasjonen av lav etterspørsel om sommeren og snøsmelting fører til at magasinene normalt begynner å fylles opp igjen.
Når høsten kommer, vil det normalt komme mer nedbør, som også bidrar til at magasinene når sitt maksimum i september/oktober/november. Etter dette vil normalt nedbøren komme som snø og kulden gjør at etterspørselen normalt øker slik at magasinene tappes ned igjen.
Om leseren synes at ordet «normalt» er blitt brukt mye de siste setningene så er det en grunn til det. Med regelmessige mellomrom kommer det nemlig år som ikke er normale.
Kraftselskapene som regulerer magasinene tar utgangspunkt i normalår når de bestemmer hvor mye vann de skal ha i magasinene i mai. Når vindkraften kommer samtidig med nedbøren på høsten, gir det kraftprodusentene incentiv til tappe ned magasinene mer enn det de ville gjort uten vindkraft.
Blir det for mye vann i magasinene, må de selge til veldig lav pris. Det liker de dårlig.
Det er da det blir problematisk de årene nedbøren og vinden svikter på høsten og vinteren. Om produsentene har tappet ned magasinene «for mye» i forventning om et normalår, kan vi få for lite vann i magasinene.
Det er ikke så veldig farlig for produsentene, siden de da får høyere priser
Konsekvensene for norske konsumenter og bedrifter kan derimot bli alvorlige, som vi har sett.
En del av argumentasjonen for vindkraft er at energiproduksjonen skal øke og sikre norsk forsyning. Som forsikringspolise har altså vindkraft noen uheldige egenskaper. Den henger sammen med det vi ønsker å forsikre oss mot.
Det blir litt som å kjøpe aksjer i en paraplyfabrikk for å forsikre oss mot tørke. Kommer tørken er det ingen som vil ha paraplyer.
Dette er ikke argumenter mot å bygge vindkraftverk. Men det er argumenter for at bygging av vindkraftverk for å øke forsyningssikkerheten, er problematisk.
- Et stort innslag av vindkraft produsert i Norge og importert fra utlandet må møtes med regulering som gjør at forsyningssikkerheten ikke trues.
- Slike vurderinger må også med i beregningen når nye kraftlinjer bygges mellom norske regioner.
Det er nemlig slik at været i Sør- og Nord-Norge ikke samvarierer, noe som burde ligge til grunn for beslutninger om bygging av nye kraftlinjer.
Som forsikringspolise har vindkraft noen uheldige egenskaper. Den henger sammen med det vi ønsker å forsikre oss mot
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.