Det store temaet under Arendalsuka er hvert år klima og det grønne skiftet. «Alle» diskuterer hvor viktig grønn omstilling er for Norges fremtid. Det handler om å sikre arbeidsplasser og verdiskaping, og ikke minst om hvordan Norge skal nå sine klimaforpliktelser.
I Arendal er det bred enighet om at klimagassutslippene må ned. I paneldebattene råder det konsensus om at det grønne skiftet ikke betyr mindre sysselsetting og velferd. Vi har mulighet til å skape nye grønne næringer, sies det. Alt dette er riktig. Men det som altfor sjelden sies er at dersom vi skal realisere disse ambisjonene, så trenger vi mer kraft. Mye mer kraft.
Kraften må komme fra et sted. Vi har den ikke i dag.
Hvor denne skal komme fra, er den store elefanten i rommet – og i Arendals gater denne uken.
Innen fire år vil Sør-Norge få et underskudd på kraft, ifølge Statnett. Samlet er det ventet at dagens kraftoverskudd vil falle fra 15 terawattimer (TWh) til omtrent tre TWh.
Fremover er det samtidig ventet at kraftforbruket vil øke kraftig dersom vi skal lykkes med å skape nye grønne arbeidsplasser, samtidig som olje- og gassproduksjonen reduseres. NHO og LO anslår, i sin industripolitiske plattform, at det må legges til rette for et kraftforbruk i Norge på mellom 170 og 190 TWh i 2030. Til sammenligning var kraftproduksjonen i Norge på 157 TWh i fjor.
En viktig grunn til at vi får et kraftunderskudd raskere enn de fleste håper, er at myndighetene legger mindre landbasert vind inn i beregningene. Samtidig er det i praksis stopp i nye konsesjoner for utbygging av vindkraft frem til 2030.
Deler av det økte kraftbehovet kan vi dekke gjennom energieffektivisering i bygg. NVE peker på et lønnsomt potensial opp mot 13 TWh. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at hele dette potensialet bygges ut på syv år.
Mange løfter frem havvind som en del av løsningen på det voksende kraftunderskuddet. Det kan godt være riktig – om noen år. Problemet er at det ikke er lønnsomt før tidligst om åtte-ti år. De utbyggingsprosjektene som er i gang, krever subsidier fra staten, og utsiktene for lønnsomhet skyves ytterligere ut i tid når det er usikkert om havvinden vil kobles til kontinentet.
Havvind kan dessuten ikke bygges raskt nok til å være noen løsning frem mot 2030. Noen få peker på atomkraft som en løsning, men motstanden i Norge er enorm. Kostnadene er svært høye, og tidshorisonten svært langt.
Så hva kan vi gjøre?
Det tiltaket som både er lønnsomt og som kan gjennomføres raskt er utbygging av landbasert vindkraft. Det vil bidra til lavere strømpriser, som betyr bedre økonomi for folk flest. Industrien får tilgang til rimelig kraft som sikrer arbeidsplasser og verdiskaping, og det gir kraft til ny industrireisning. Utbygging av landbasert vind er den åpenbare nøkkelen for at Norge skal lykkes med det grønne skiftet.
Det er bred faglig enighet om at alternativene både er dyrere og/eller tar for lang tid å bygge ut.
Mer landbasert vindkraft er den store elefanten som står midt i rommet, og midt i Arendals gater, men som få vil snakke om.
Å håndtere denne elefanten i rommet er et ledelsesansvar. Å velge å overse det åpenbare er å unnvike selve kjernen i problemstillingen.
Landbasert vind har vært kontroversielt, men ledelse er også å ta tak i det som er upopulært. Samtidig kan man ikke gjennomføre endringer uten å ha folk med seg. Det må skapes en forståelse for behovet for endring, og deretter gjennomføre endringene i samarbeid med de som er berørt.
Jeg tror det er fullt mulig å få til en utbygging av landbasert vind med mindre konflikter enn vi har sett de siste årene. Det krever at vi tar større hensyn til naturverdier og til ur- og lokalbefolkning. Samtidig må mer av verdiskapingen bli igjen i kommunen. Vi må lære av det vi har vært gjennom.
Samtidig må våre øverste politikere ta ansvar for å kommunisere hvor avgjørende det er for Norge at vi bygger ut mer landbasert vind. Folk er kloke, de lytter til gode argumenter, men når de ser politikere som gjør helomvending i møte med motstand, så tenker de kanskje at politikerne ikke var så overbevist om egen politikk allikevel.
Troverdighet kan kun bygges ved å være ærlig med seg selv. Ofte er ikke det vanskeligste å vite hva som er rett, men å gjøre det. Ikke på noe annet område er dette mer sant enn i klimapolitikken.
Det er bred faglig enighet om at alternativene både er dyrere og/eller tar for lang tid å bygge ut
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.