Bård Harstad kommenterer i DN 3. februar energikommisjonens rapport. Han mener at kommisjonen hadde et håpløst mandat. Det er prisverdig og viktig at en tar den debatten. Men vi i kommisjonen har forholdt oss til mandatet.

Harstad gir på flere områder et misvisende bilde av hva kommisjonen har skrevet.

Det skapes inntrykk av at vi forsvarer subsidiering, og han mener at brukere heller burde betale det kraften faktisk koster. Vi tar ikke stilling til dagens strømstøtteordning, da vi er bedt om å fokusere på det langsiktige. Når vi ser ut over dagens energikrise, og prisen er tilbake til et mer normalt nivå, vil det vi foreslår bety at brukerne betaler det som det faktisk koster i et system med markedsbasert omsetning av kraft.

Harstad hevder at vi foreslår planøkonomiske instrumenter. En samlet energikommisjon foreslår å videreføre dagens markedsbaserte omsetning. Vi skriver blant annet at mer innslag av vind- og solkraft vil forsterke snarere enn svekke behovet for et markedsbasert system.

Vi bruker også mye plass på å drøfte fordelen med å bruke prissignaler som når helt frem til sluttbrukerne, for å oppnå en effektiv og fleksibel bruk av energi, og hvordan slike mekanismer kan videreutvikles.

Harstad skaper inntrykk av at vi er kritiske til eksport, og at vi favoriserer innenlands videreforedling. Men vi bruker plass på å forklare gevinsten for Norge ved å handle med omverden, både på kort og lang sikt, og vi foreslår ikke at vi skal slutte å handle med våre naboland.

Heller ikke i dette tilfellet har vi foreslått noen subsidier.

Norge har en større andel eksport/import av kraft enn de fleste andre land, men selv mellom Norge og naboland vil det oppstå flaskehalser som i visse perioder fører til høyere priser hjemme og i visse perioder lavere priser hjemme enn ute. Kraften flyter ut av landet hvis prisen ute er høyere enn hjemme, og omvendt, og husholdninger og næringsliv i det innenlandske markedet står overfor de samme prisene.

Harstad er kritisk til at vi foreslår at en større andel av verdiskapingen ved vindkraft på land skal tilfalle berørte kommuner. Mandatet ber oss foreslå økt kraftproduksjon, og slik sett er det vi foreslår i tråd med mandatet.

Samtidig er mindretallet klar på at det er problematisk med et mål på kraftutbygging, da en i stedet må si nei til utbygging dersom det blir store naturødeleggelser eller store kostnader ved å bygge ut. Det er fremover i tid minst like grundige prosesser for å vurdere naturhensyn som vi har hatt frem til nå, ikke minst på grunn av naturavtalen, hvilket vil sikre at nettopp naturhensyn er avgjørende for å si ja eller nei til ny utbygging.

Harstad skriver at vi ikke nevner naturavgifter hva angår skatt. I våre anbefalinger angående skatteregime skriver vi at skattesystemet må bidra til å ivareta hensynet til naturen og restaurering av naturen. Men jeg er enig i at det kunne vært enda mer eksplisitt hva angår naturskatt.

Det kanskje viktigste temaet Harstad tar opp er ønsket om netto kraftoverskudd i normalår og derigjennom mulighet for lavere snittpris i Norge enn i omverdenen (konkurransedyktige priser), en premiss i mandatet. Ett argument for netto kraftoverskudd er at det er stor variasjon fra tørr- til våtår. Den kan bli enda større som følge av klimaendringene, og kan bli så stor som 100 TWh i forskjell mellom tørr- og våtår. For å ha en buffer mot tørrår og ha forsyningssikkerhet taler det for netto kraftoverskudd i normalår, hvilket kan bidra til det som i mandatet karakteriseres som konkurransedyktige priser.

Samtidig er jeg enig i at den premissen bør utfordres. I en mindretallsmerknad skriver vi at dersom vi kan få god tilgang på billig vindkraft fra våre naboland, kan det redusere behovet for stort netto kraftoverskudd.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.