En samlet energikommisjon mener at det er nødvendig med økt energisparing og økt kraftutbygging i Norge. Samtidig er vi som mindretall uenig i å sette tallfestede mål, for eksempel minst 40 TWh i økt kraftproduksjon og minst 20 TWh økt energisparing i 2030 slik flertallet foreslår.
Grunnen til at vi ikke vil sette mål, er todelt.
- For det første er det rett og slett vanskelig å oppnå slike ambisiøse mål på så kort tid. Det gjelder ikke minst målet om økt kraftutbygging. For å oppnå samfunnsaksept ved utbygging må en fortsatt ha respekt for demokratiske prosesser. Det kan innebære at for eksempel vindkraft på land begrenses og forsinkes som følge av folkelig motstand.
- For det andre, og minst like viktig, er at vi i dag ikke vet hvor langt vi som samfunn ønsker å gå i utbygging av kraft. Vi står overfor ikke bare en klimakrise, men også en naturkrise. Kraftutbygging krever i de fleste tilfeller betydelige inngrep i naturen.
Mange steder i vår rapport peker vi på behovet for å ta naturhensyn når vi skal vurdere utbygging. Det blir enda viktigere i tiden fremover, også som følge av kravene til vern av natur i FNs nylig vedtatte naturavtale som Norge vil være bundet av. I tillegg kan utbygging bli svært kostbart.
For eksempel kan kostnaden ved utbygging av flytende havvind bli høy og i realiteten innebære at utbygging må subsidieres. Faktiske kostnader ved utbygging, og ikke minst tap for samfunnet som følge av naturinngrep, vil være avgjørende for hvor mye det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge ut.
Vi er blitt utfordret på at nei til utbygging vil undergrave klimamålene og ny grønn industri. Men det er viktig å skille mellom klimamål og ny grønn industri. Vi kommer ikke nærmere å oppfylle norske klimamål med isolert sett å bygge opp ny grønn industri, hvis utslippene fra dagens økonomi vil bestå.
Verden trenger ny grønn industri, men for klodens klima er det uviktig om den kommer i Norge eller i et annet land. Ny grønn industri i Norge bør ikke være et mål i seg selv, men i stedet et virkemiddel for vekst, velstand og omstilling.
I mandatet er vi bedt om å legge til rette for ny grønn industri, og slik vi forstår det, er tanken at det skal skape nye arbeidsplasser når olje- og gassindustrien bygges ned. Det er for tiden full gass i norsk petroleumssektor, ikke minst etter de midlertidige endringene i oljeskatten som Stortinget vedtok under pandemien, så slik sett lite å erstatte nå.
Ser vi fremover er det utsikter til fortsatt mangel på kompetent arbeidskraft i Norge. Mange næringer vil kjempe om å tiltrekke seg arbeidskraft, og nye grønne næringer må konkurrere på lik linje med dem.
Å legge til rette for ny grønn industri bør derfor ikke tolkes som å gi særfordeler, for eksempel i form av subsidier. På samme måte bør vi heller ikke gi særfordeler til andre næringer som for eksempel olje- og gassnæringen.
Vi vil advare mot at Norge hiver seg på subsidiekappløpet mellom USA og EU om å tiltrekke seg ny, grønn industri. Det vil trekke arbeidskraft bort fra andre nye, subsidiefrie næringer som vokser frem og som på sikt kan erstatte olje- og gassnæringen.
Elektrifisering er avgjørende for å redusere utslipp og oppfylle klimamålene. Men også her er det rom for å prioritere. Hvilke prioriteringer man gjør, vil igjen påvirke hvor mye kraft som trengs.
Et eksempel på dette er elektrifiseringen av transportsektoren. Miljødirektoratet har selv anslått at det er en forskjell på 16 TWh mellom vekstscenario og nullvekstscenario i transportsektoren. Samme form for handlingsrom er det også i en rekke andre sektorer, deriblant petroleumssektoren.
Kraftbehovet påvirkes av hvordan den fossile energien fases ut, og her vil politikerne måtte gjøre en rekke valg og prioriteringer.
Kommisjonen foreslår at Stortinget regelmessig drøfter energipolitikken, og ser den i sammenheng med klimapolitikken. Vi håper det betyr at de folkevalgte kan frigjøre seg fra mål for utbygging det viser seg at vi ikke har mulighet for eller ønsker å realisere, og rette oppmerksomheten mot målrettede klimatiltak. Da vil vi styre unna for eksempel et scenario der vi bygger ut subsidiert kraftproduksjon som har store miljøkonsekvenser og som leverer kraft til en subsidiert ny grønn industri.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.