Som en betydelig energinasjon kan Norge bidra både til energisikkerhet og en raskere overgang til et samfunn med netto nullutslipp av klimagasser. En forsterket innsats knyttet til produksjon av grønne industrivarer bør stå sentralt i dette.
Krigen i Ukraina har synliggjort sårbarheten i verdens energiforsyninger, og bidratt til en eksplosiv økning av energiprisene. Tørken, heten og brannene som har preget nyhetsbildet denne sommeren viser at verden ikke slipper unna klimaendringene. Samtidig fortsetter utslippene av klimagasser å øke, på tross av bred politisk enighet om at de må ned.
Det synes klart at når målet er betydelige og reelle reduksjoner, må innsatsen rettes mot de største utslippskildene. I dag bidrar industriell produksjon med over 30 prosent av de globale utslippene av klimagasser. Produksjon av stål og sement utgjør alene cirka 12 prosent. Til sammenligning står flytrafikk for drøyt en prosent. Samtidig er stål og sement varer verden vanskelig kan klare seg uten – tvert om må behovet til bygninger og infrastruktur ventes å øke i takt med befolkningsveksten.
Da World Economic Forum nylig publiserte sin første rapport om fremdrift når det gjelder å nå utslippsmålene for industrisektorer med høye utslipp – «The Net-Zero Industry Tracker» – viste den at verden ligger betydelig bak skjema i avkarboniseringen av disse sektorene. Men rapporten viser også de store mulighetene som ligger i grønn industriproduksjon.
Med riktig prioritering og god planlegging, kan energi- og karbonintensiv industriproduksjon være viktige bidragsytere til en raskere utvikling. Fangst, utnyttelse og lagring av karbon (CCUS) sammen med fornybar kraft og grønt hydrogen, vil være avgjørende elementer.
Dette krever en helhetlig tilnærming til nye, grønne verdikjeder bygget på lokal fornybar energi, integrert med hydrogen og sluttprodukter som grønn ammoniakk, grønt jern og grønn gjødsel. Produktene kan eksporteres, men også anvendes lokalt og regionalt – for eksempel gjennom bruk av hydrogen og ammoniakk til skipsfart.
At reduksjon av utslippene i sement- og stålproduksjon krever komplekse løsninger, er en utfordring som også byr på muligheter for Norge. Ved å styrke vår egen satsing på grønnere industriproduksjon, vil vi kunne bidra til lavere utslipp og samtidig gjøre Europas energiforsyning mer robust ved å utvikle muligheter for utnytting av lokale, fornybare energiressurser.
Aker Horizons er ett av selskapene som utvikler slike grønne industrielle verdikjeder. I Narvik-regionen, hvor det tilbys ren og rimelig fornybar kraft og gode transportnettverk, har selskapet investert i attraktive industriområder. Storskala produksjon av grønt hydrogen til bruk i tilstøtende kraftkrevende industri skal utvikles gjennom partnerskap, og arbeidsplasser skal skapes. Målet er produksjon og eksport av grønne produkter.
Grønne verdikjeder kan gi synergier mellom ulike sektorer: CCUS-teknologi kan anvendes i flere deler av verdikjeden, og på andre områder. Teknologien kan bidra til tilnærmet utslippsfri produksjon av hydrogen fra naturgass, og til produksjon av sement med svært lavt karbonfotavtrykk. Gjennom Langskip-prosjektet og Norcems anlegg i Brevik har Norge tatt en lederrolle innenfor grønn sementproduksjon. Prosjektet kan åpne for at karbonfangst innføres ved sementfabrikker i andre land, og dermed at en CO2-intensiv industri bidrar til et akselerert skifte mot netto nullutslipp.
Slike grønne industriprosjekter er eksempler på hvordan nye verdikjeder kan drive frem løsninger som er nødvendige for å avkarbonisere verdens energisystemer.
Den norske regjeringens veikart for et grønt industriløft har satt ambisjonene. Ved å omsette disse i konkret handling, kan vi sikre en aktiv rolle og en lederposisjon for Norge i den grønne industrielle revolusjonen verden trenger. Det handler om å utnytte de fordelene Norge har, først og fremst ved å sikre det fremtidige kraftoverskuddet i det norske markedet gjennom ny fornybar kapasitet, og sikre at rammevilkårene for industrien er konkurransedyktige i europeisk sammenheng.
For de mange nye, store industriprosjektene som trengs, er hurtige godkjenningsprosesser for nettilknytning til nye industritomter en kritisk faktor i tidlig fase. Samtidig må man påvirke både tilbud og etterspørsel der det er nødvendig. Storskala hydrogen- og grønn ammoniakkproduksjon kan stimuleres med effektive ordninger, og ved å redusere risiko knyttet til utviklingen av CO2-prisen som i stor grad påvirker betalingsvilligheten for grønne alternativer. En overgang til grønt drivstoff og en fornying av tungtransport på linje med det som er oppnådd innen personbilmarkedet, kan være en driver for økt etterspørsel av for eksempel hydrogen.
World Economic Forums Net Zero Industry Tracker viser at et konstruktivt samspill mellom politiske rammevilkår, teknologiutvikling, kapital og etterspørsel er nødvendige for å akselerere utviklingen mot nullutslipp i sentrale industrisektorer og samtidig skape nye økonomiske muligheter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.