Kraftbalansen i Norge er sårbar, med risiko for kraftunderskudd i Norge fra 2026. Norge har sovet i timen, og stolt for lenge på at vår vannkraft har vært tilstrekkelig. Energimeldingen (Meld. St. 36 (2020-2021)) peker på mange regulatoriske utfordringer. Det haster å løse disse.

Energifaglige instanser Statnett og NVE advarer om mulig rasjonering av strøm i fremtiden. Kraftforbruket er forventet å øke betydelig, og kapasiteten er begrenset. Økningen kommer som følge av den nødvendige elektrifiseringen av samfunnet. Samtidig har krigen i Ukraina destabilisert markedene, også i Norge, på et tidspunkt hvor Norge er i ferd med på løfte en mengde ny, kraftkrevende industri.

En tsunami av nye lover og regler

Stortingets behandling av Energimeldingen synliggjør utfordringer knyttet til det juridiske rammeverket vi trenger for sikre et velfungerende energimarked og utvikle høyere kraftproduksjon. Det er neppe kapital, men utarbeidelsen av et effektivt sett med lover, regler og forskrifter som blir vårt største utfordring.

Der må regjeringen og Stortinget levere. Næringslivet trenger forutsigbarhet, og det haster med å handle. Som jurister vet vi av erfaring at hastverk er lastverk: viktige spørsmål blir oversett, uklarheter og utilsiktede virkninger blir ofte resultatet. Vår fremtidige kraftbalanse er for viktig til at vi kan tillate oss dårlig juridisk håndverk.

Næringslivet trenger forutsigbarhet, og det haster med å handle

Regjeringen har da også fått en rekke bestillinger fra Stortinget knyttet til regulatoriske forhold. Disse bestillingene må løses og besvares.

I praksis betyr det at embetsverket forbereder underlaget (og ofte forslag) som danner grunnlaget for hva regjeringen til syvende og sist, etter å ha gjort politiske vurderinger og avveininger, sender som forslag til Stortinget.

Tre konkrete dilemmaer

Stortingets bestillinger er kloke, men djevelen bor som kjent i detaljene. Vanskelige avveininger må gjøres når de mest krevende problemstillingene skal behandles. Tillat oss noen eksempler:

Stortinget ber «regjeringen legge til rette for at nettselskapene benytter ny teknologi for å utnytte den reelle kapasiteten i strømnettene». Spørsmålene som må da raskt må svares på er: Hvordan legger man til rette? Gjøres det med pålegg og påbud eller via incentiver, støtteordninger og fritaksmodeller? Lager man marked for kjøp og salg av ledig kapasitet? Endrer man modellene for å beregne hvor mye strøm som skal være tilgjengelig?

NVE skal få forskrifter som gjør at de kan prioritere hvilke større nye forbrukere som får tilknytning til, og uttak fra, nettet. Det kan – satt på spissen – bety et valg mellom selskapet som har høyest verdiskaping og industribedriften som skaper flest arbeidsplasser. Nye spørsmål melder seg: Hvem skal prioriteres? Hvem skal foreta prioriteringen og hvordan skal den foregå?

Kommunene skal få større innflytelse over etableringen av nye vindkraftverk. Dette bør ses i sammenheng med at Stortinget også ber regjeringen sikre at «fremtidige vindkraftutbygginger fører til tydelige lokale ringvirkninger, blant annet ved at det legges til rette for kommunale inntekter.» I fremtiden må enhver utbygger jobbe tett med lokalsamfunnene. Har kommunene gode nok rådgivere til å forhandle med utbyggerne? Hva bør kommunene legge vekt på i slike forhandlinger? Og hvordan skal vi sikre en fornuftig avveining mellom lokale, regionale, nasjonale og overnasjonale behov?

Skal vi ha nok elektrisk kraft for å redde klimaet, skape nye arbeidsplasser og styrke velferden i omstillingen fra «oljealderen», må vi handle. Vanskelige valg må tas. Kompromisser blir nødvendige. Nettopp derfor blir det viktig å følge prosessene knyttet til Energimeldingen tett.

Næringslivet må snarest synliggjøre egne behov og presentere løsninger. Heldigvis er det skapt rom for dialog og innspill. La oss komme i gang.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.