Helge Lund skriver i sin første offentlige uttalelse knyttet til Equinors virksomhet i USA at det har vært lite hyggelig lesning, og at «vi som hadde ansvar på den tiden skulle vært «tettere på», og jeg skulle vært hardere i klypa».
Lund peker likevel på at tapene Equinor måtte ta, i stor grad skyldes at industrien samlet måtte gjennom store nedskrivninger på grunn av et ubestridt prisfall i 2014. Vi sitter med andre ord igjen med inntrykket av at Lund og datidens Statoil gjorde sitt beste.
Samtidig innrømmer Lund at han føler et særlig ansvar for det som gikk galt under hans tid som leder. Oljesandsatsingen initiert i 2006 var en slik sak. Det var tross alt under hans ledelse Statoil valgte å igangsette satsingen i 2007. Dette innrømmer altså Lund, men han stopper der, med en setning. Av alle internasjonale satsinger selskapet har gjort, var det imidlertid oljesanden som først og tydeligst ga signaler om at Statoil var på helt feil kurs.
Ikke bare står oljesanden for det første negative driftsresultatet i Statoil siden de gikk på børs. Men det måtte faktisk ikke gå slik. I hele tatt er det bemerkelsesverdig hvor mange advarsler som kom. Det er kjent hvordan miljøbevegelsen raste, miljøvernminister Solheim gikk hardt ut, kirken mobiliserte og kanadiske høvdinger jobbet for å stoppe Statoil.
Men viktigere er det at kritikken økte også innenifra. Både tidligere styremedlem Marit Arnstad og selskapets daværende strategidirektør John Knight var begge ute i 2015 og beklaget satsingen. Med andre ord, de hadde sett det komme. Ikke kun fordi det allerede hadde kostet selskapet, staten og det norske folk mye penger. Det kostet også omdømme. Å være til stede i oljesand og samtidig være en av industriens reneste aktører, lot seg vanskelig forene på sikt.
Dette ble da også tydelig understreket av Eldar Sætre i november 2017, mindre enn et år etter at han kvittet seg med Lunds prosjekt: «I Statoil går vi ikke etter visse typer oljeressurser, vi leter ikke etter tungolje eller investerer i oljesand. Det dreier seg om å få tilgang til den mest karbon-effektive tønna,» sa Sætre til mediene da. Dette visste også Lund da han satset i 2006. Likevel argumenterte Statoil for fortellingen om ‘peak oil’ i sin første oljesandrapport våren 2011. Denne sier at siden konvensjonell, «enkel» olje er i ferd med å ta slutt, gir det mening å utvinne de mer ukonvensjonelle og utslippsintensive, typene. Alle som har fulgt olje-, energi- og miljødebatten de siste 10–15 årene vet imidlertid at denne fortellingen ikke har forskningsmessig belegg. I tillegg viste den seg også å bli økonomisk fatal for Statoil.
Oljesandsatsingen var altså ikke bare et tilfeldig feilgrep. Det var en bevisst feilstrategi. Gang på gang gikk Lund ut og forsvarte satsingen. Ikke bare på hver av de seks generalforsamlingene hvor WWF og Greenpeace fremsatte aksjonærforslag om å trekke Statoil fra oljesanden. Statoil hevdet også at deres tekniske kompetanse ville gjøre oljesandutvinningen mer karboneffektiv, mer enn bransjen selv hadde klart de siste 60 årene. Statoil jobbet nemlig under grunnen og ikke med åpne dagbrudd. Slike metoder ville sikre både en miljømessig og en økonomisk forsvarlig utvinning. Problemet var at ikke engang oljesandindustrien selv trodde på dette. Og i oljesanden ville CO2-utslippene uansett innsats forbli uakseptabelt høye.
«I etterpåklokskapens klare lys kan vi i dag konstatere at Statoil og resten av industrien investerte for mye og kjøpte for dyrt i perioden frem til 2014», skriver Lund. Og sier ikke mer om oljesand. Den type etterpåklokskap har lite for seg.
For de av oss som har brukt tid på å følge oljesandsatsingen både før, under og etter, er det bare en ting å si: Det manglet ikke på røde flagg underveis. Da Statoil skiftet navn til Equinor, var det for som de selv sa «å signalisere høy verdiskaping og lave utslipp». Da måtte selvsagt oljesanden ut av porteføljen. Det var ikke noe equal med den satsingen. Det burde Lund innsett allerede i 2006.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.