1. januar skal den nye etterretningstjenesteloven tre i kraft. Den skal gi e-tjenesten adgang til å masseovervåkning av data som «transporteres» over den norske grensen, og til å lagre dataene i opptil 18 måneder.
Som Bergens Tidende meldte fredag konkluderer EU-domstolen i to nye dommer med at tilsvarende overvåkningstiltak ikke er i tråd med EU-lovgivningen og grunnleggende rettigheter iblant annet Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK).
Stian Øby Johansen ved Senter for europarett ved Universitetet i Oslo sier til Bergens Tidende at det ikke vil være tillatt å gjennomføre innhenting av data slik regjeringen har lagt opp til.
På bakgrunn av dette mener vi at loven, slik den er formulert i dag, må stanses. Lovens kapitler som omhandler masseovervåkning kan ikke tre i kraft 1. januar.
De to nye EU-dommene ble avsagt samtidig:
• Den første omhandlet tre omforente saker og kalles La Quadrature du Net.
• Den andre kalles Privacy International.
De mest prinsipielle problemstillingene tas opp i La Quadrature du Net, og i dommens slutning trekkes det opp noen helt generelle grenser for masseovervåkning. Blant annet konkluderer domstolen med at overvåkningen av teledata kun kan være lovlig hvis det skjer i situasjoner der det foreligger en reell trussel mot nasjonal sikkerhet. Overvåkningen kan bare skje i en begrenset periode ut fra hva som er nødvendig, og den må være rettet mot en personkrets eller et geografisk område, ikke befolkningen generelt, ifølge EU-domstolen.
De ferske dommene kommer i kjølvannet av en tidligere avgjørelse fra samme domstol, Tele2/Watson, som påpekte flere av de samme poengene.
Forsvarsdepartementet var klar over at «Privacy international»-saken skulle opp for EU-domstolen da den nye e-tjenesteloven ble vedtatt. Norge leverte også et skriftlig tredjepartsinnlegg til EU-domstolen, hvor de ga uttrykk for at at tiltak for nasjonal sikkerhet ikke omfattes av kommunikasjonsverndirektivets virkeområde. Det synet vant Norge ikke fram med.
I lovforslaget tok departementet høyde for en mulig lovendring på bakgrunn av dommen, og at lovdelen som gjelder masseovervåkningen derfor trolig ikke ville tre i kraft samtidig som resten av loven
Vi advarte mot disse sidene av loven også i forkant av det norske lovvedtaket, fordi vi frykter et overvåkningsregime som vil svekke kildevernet. Vi mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen, allerede før loven ble vedtatt, avviste at Europadomstolens ferske avgjørelser vil ha relevans for norske forhold.
Vi har derfor fått en lov som ikke godt nok ivaretar medienes vern om anonyme kilder, og hvor det mangler tilstrekkelige kontrollmekanismer.
Etterretningstjenestens mulighet til tilrettelagt innhenting om utenlandske trusler, som loven legger opp til, vil innebære at en vesentlig andel av informasjonen som hentes inn, vil være irrelevant for etterretningsformål.
I loven legges det opp til at myndigheten til å ivareta hensynet til kildevernet legges til Forsvarsdepartement. Vi mener at dette må legges til domstolen, slik vi også uttalte da loven var på høring.
Bakgrunnen for kravene om dette er hentet fra internasjonale rettsavgjørelser som gjelder politiet. Disse ble avvist av regjeringen, fordi det er blitt hevdet at det er forskjeller mellom E-tjenestens og politiets oppgaver og metoder som gjør at det må vises varsomhet med å trekke slutninger fra det ene området til det andre.
Europadomstolen sier nå at etterretningstjenesten ikke er «noen hellig ku», og at de samme kriteriene må respekteres og anvendes av alle offentlige myndigheter.
Forslaget om masseovervåkning må parkeres. Det er helt sentralt for journalistikken at kildevernet ikke svekkes.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.