Flere, bl.a. Eskeland og Tomasgard i DN 22. juli, hevder at elbilpolitikken fører til utslippsreduksjoner siden elektrisitetsproduksjonen inngår i EU ETS kvotesystem. Samarbeid med EU om ikke-ETS sektorene utraderer imidlertid slike utslippsreduksjoner.

Når elbiler lades på f.eks. kullkraft, må kraftverk kjøpe utslippskvoter. Selskapene som selger kvotene må redusere sitt utslipp. Det totale utslippet i EUs kvotesektorer holdes dermed konstant.

Utslipp fra bensin og diesel er ikke en del av kvotesystemet. Redusert utslipp fra bensin og diesel kombinert med konstante utslipp fra kvotesektorene gir dermed reduserte utslipp.

Norge skal også samarbeide med EU om utslippsreduksjoner i ikke-ETS sektorene fra 2021. Antall utslippstillatelser i dette EU-systemet er gitt. Utslipp fra bensin og diesel inngår i dette systemet.

Det skal være fri handel med utslippstillatelser. En elbilpolitikk som erstatter bensin- og dieselbiler med elbiler innebærer salg av utslippstillatelser. Deltakerland som kjøper tillatelsene kan da øke sitt utslipp.

Elbilpolitikken vil derfor bare flytte bensin- og dieselutslippet fra Norge til et annet deltakerland.

Om en ekstra elbil i Norge gir en mindre elbil i EU, forsvinner også potensielle læringseffekter, Bakken DN 14. juli. En rekke empirisk relevante momenter svekker dessuten hypotesen om slike læringseffekter, se min artikkel i Samfunnsøkonomen nr. 4 2019.

Synspunktene ovenfor er forfatterens, og ikke nødvendigvis SSBs.

Kilde: Bjertnæs, G. H. M., 2019, Effektive bilavgifter og bruk av bompenger, Samfunnsøkonomen nr. 4.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.