Det er ett poeng som bør tilføyes Kjetil Wiedswangs «tre lærdommer av brexit» i DN 16. mars. Den frie flyten mellom Irland og Storbritannia har sin hovedbakgrunn lenger tilbake enn fredsprosessen på 1990-tallet og lenge før de to land gikk inn i EU.
Den består i den såkalte «reiseavtalen» (The Common Travel Area fra 1922, CTA) som aldri fullt ut delte Nord-Irland og Irland. Den avtalen gir begge lands innbyggere gjensidig rett til bosetting og velferdsytelser. Irer kan reise og etablere seg ikke bare i Nord-Irland, men i Storbritannia som helhet. Briter har tilsvarende mulighet; den er ikke begrenset til nordirer.
Dette er igjen hovedgrunnen til at EU aksepterer (i The Political Declaration om hva som skjer fra 2021) en særbehandling som sikrer fri bevegelse av arbeidskraft mellom Storbritannia og eksklusivt ett av EUs medlemsland (Irland). Mellom Storbritannia og øvrige EU-land gjeninnføres det regulert innvandring. Under mer «normale» forhold ville EU ikke tillate en slik forskjellsbehandling hvor fri bevegelse bare skulle gjelde mellom to eller en liten gruppe av land.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
