Det pågår flere diskusjoner i disse dager rundt Norges kampflykjøp, både når det kommer til kostnadsnivå og valget av F-35, deriblant Asle Tojes kronikk i DN 7. april, om et for dyrt kampfly.

Flytimepriser på andre flytyper og i andre land sammenlignes med hverandre, og artikler trekker frem påstander om at F-35 koster for mye, og at dette får konsekvenser for forsvarsevnen. Noe av debatten ble utledet etter en uttalelse av sjef i US Air Force, som sammenlignet F-35 med en Ferrari.

Bakgrunnen var ønsket om et lettere kampfly, som er billigere i drift, for oppdrag som ikke krever et så kapabelt system som F-35. I etterkant har han presisert at F-35 fremdeles vil være hjørnesteinen i US Air Force, og at de flyene han ønsker seg i tillegg, skal komplementere F-35 i en differensiert kampflyflåte.

For Norge er F-35 akkurat det vi trenger at vårt kampfly skal være. For et lite luftforsvar som Norge har, er det ikke hensiktsmessig å operere flere flytyper. Vi trenger et avansert multirolle kampfly, som kan løse både defensive og offensive oppdrag i den hensikt å hevde suverenitet, avskrekke og forsvare både Norge og Nato, om nødvendig.

F-35 ble valgt basert på blant annet Norges spesielle geografiske plassering og et forventet trusselbilde, samt en grundig analyse av oppdragene som skulle kunne løses i dette trusselbildet. Det er i de påfølgende årene gjennomført oppdaterte delanalyser i oppdaterte trusselscenarioer, som fremdeles understøtter valget av F-35.

Et fjerdegenerasjons kampfly evner ikke å løse disse oppdragene på høyt trusselnivå på samme måte som F-35, uten betydelige tap, og med bruk av langt flere fly.

Når et fjerdegenerasjons kampfly, eksempelvis F-16, Gripen og Eurofighter, lastes opp med utvendige sensorer eller våpen på vingene, får flyene en betydelig redusert rekkevidde, grunnet en mye større luftmotstand. Et F-35 rustet for strid blir ikke påvirket, da sensorene er integrert i flyet, og flyet har evnen til å ha nyttelast og våpen innvendig.

Derfor er rekkevidden til F-35 betydelig bedre enn de fleste fjerdegenerasjons kampfly når de er utstyrt for strid, både med og uten støtte av luft-til-luft-tanking. Det er også slik at F-35 har en svært kraftig motor, noe som gjør den i stand til å ta av med mer nyttelast enn allerede nevnte fly. Det er også slik at i det øyeblikket F-35 går på vingene for å «patruljere», så gjør den mye mer enn å patruljere, da den vil samle inn store mengder informasjon gjennom sine sensorer, uavhengig av oppdragstypen.

Dette er i kontrast til hvordan et fjerdegenerasjons kampfly tradisjonelt løser oppdrag, da de som oftest må utrustes for spesifikke oppdragstyper i forkant.

Tonje Skinnarland
Tonje Skinnarland

Derfor er det positivt at F-35 sammenlignes og benevnes som en «luftens Ferrari». For Norges del så er ikke denne Ferrarien et transportmiddel man bruker på vei til jobb kun en dag i uken. Vi trenger det beste kampflyet og bruker det hver eneste dag, nettopp fordi Norge ligger der det ligger, og fordi den sikkerhetspolitiske situasjonen, og de potensielle truslene vi står overfor, har endret seg.

Vi må erkjenne at det er kostbart med kampfly. Investerings- og driftskostnadene er høye. Kostnadene følges nøye, og gjennom F-35 partnerskapet jobber vi sammen med USA og andre nasjoner for å redusere kostnadene. Drifts- og vedlikeholdskostnader vil reduseres etter hvert som flåten vokser og den globale vedlikeholdsløsningen modnes.

Samtidig gir det liten mening å sammenligne pris per time for ulike flytyper og i ulike nasjoner, da organisasjon, driftskonsept og hva som legges inn i regnestykket, er ulikt. Flytimepris i seg selv er på mange måter en irrelevant sum, dersom man ikke ser den opp mot hvilken effekt man får per oppdragsløsning.

Et illustrativt eksempel på dette blir beskrevet godt i en artikkel i Forbes, skrevet av David Deptula, sjef for Mitchells institute i USA. Han sammenligner den relativt «nye og dyre» F-117 sin suksessrate over operasjon «Desert Storm» mot antall mål den evnet å ta ut i et høyere trusselmiljø, sammenlignet med hva andre flytyper evnet. Slik er det også for F-35.

Grunnet sine egenskaper vil eksempelvis fire F-35 kunne løse oppdrag som vil kreve både tre og fire ganger så mange fjerdegenerasjons kampfly, og da med betydelig større risiko for tap. Derfor er effektkostnaden lavere med F-35 enn det ville vært med mindre kapable fly i de oppdragene norske F-35 er ment å løse for avskrekking og forsvar av Norge og Nato.

Vi er svært godt fornøyd med ytelsen til F-35 så langt, og jeg er trygg på at F-35 er akkurat det vi trenger for vårt forsvar. Vi flyr hele tiden, og antall flytimer økes i takt med innfasingen av systemet. Vi har allerede deployert F-35 to ganger til Island, og i januar 2022 tar F-35 over QRA-oppdraget for Nato fra Evenes.

Norge har valgt å bestille 52 fly. Tallet er basert på de analyser som ligger til grunn, og er minimum av hva som ble anbefalt i sin tid. Uten tilstrekkelig antall F-35 blir det vanskelig for alle andre egne styrker å operere effektivt med tilstrekkelig bevegelsesfrihet og akseptabel risiko. Derfor er F-35 avgjørende viktig for vår forsvarsevne.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.