Både Civitas Steinar Juel og kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup drar litt overraskende debatten ned på et personlig nivå når de i sin argumentasjon beskylder meg for «ikke å ha sansen for private leverandører i det offentlige velferdstilbudet» og «ikke å være begeistret for private innslag i velferdstilbudet».

Da kan jeg berolige dem med at jeg har sendt alle mine fire barn til privatskoler og har i mange år har sittet i styret i en privatskole og hos en stor privat velferdsaktør. I begge tilfeller opplever jeg at private aktører bidrar til mangfold og innovasjon i velferdstjenestene. Jeg har altså ikke en ideologisk grunnholdning om at private aktører er fy-fy.

Men jeg har i hele mitt yrkesliv arbeidet med forholdet mellom stat og marked, offentlig sektors oppgaver og organisering av disse. Det er på denne faglige bakgrunn jeg uttaler meg kritisk til høyresidens unyanserte syn på private aktører i velferdssektoren. Denne regjeringen har tatt i bruk private aktører på stadig nye områder innenfor velferdssektoren, og ofte uten en utredning av fordeler og ulemper med tiltaket, slik utredningsinstruksen stiller krav om når det dreier seg om tiltak med store budsjettmessige konsekvenser.

Regjeringen har dessuten satt ut oppgaver på områder som ligger tett opp til myndighetsutøvelse, og nå sist lovarbeid. Dette er offentlig kjernevirksomhet som det er mange faglige argumenter for at bør utføres internt i den offentlige organisasjon.

Så registrerer selvsagt også jeg at jeg er mer enig med venstresiden på akkurat dette politikkområdet. Men det er en konsekvens av mitt faglig begrunnede ståsted, og ikke motsatt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.