DNs leder 2. april er imot forbud mot returprovisjoner fordi rådgivning har en kostnad som må dekkes inn og fordi problemet med interessekonflikter er i ferd med å forsvinne av seg selv i takt med indeksfondenes vekst.

Det er underlig at DN vil beholde returprovisjoner fordi kundene viser liten betalingsvilje. Mener DN at kjøp av aksjer må gjøres via en aksjemegler til 0,5 prosent i kurtasje fordi noen må betale for meglerne? Burde dagligvarebransjen tvangskoble kjøp av syltetøy med tranflasker fordi syltetøykundene i liten grad kjøper tran frivillig?

Selv med dagens tvangspålagte betaling for rådgivning er etterspørselen lav og synkende.

Nederland og Storbritannia har innført forbud mot returprovisjoner. Det erstattet en produktstyrt rådgivningskultur med mer kundeorientert rådgivning. Kundene har ikke spesielle motforestillinger mot å betale for råd, forutsatt at rådgiverne klarer å forklare sin merverdi.

I Storbritannia falt salgsandelen til de dyreste fondene fra 60 til 20 prosent.

Forbrukerrådet deler ikke DNs syn om at problemet vil «forsvinne av seg selv i takt med at kundene velger bort dyre og middelmådige fond på eget initiativ.» Andelen passive aksjefond i personkundemarkedet utgjør bare rundt ti prosent av forvaltningskapitalen. DNBs honorarkutt vil føre til et sunnere fondsmarked, men hvorfor stoppe halvveis?

Så lenge returprovisjoner er tillatt, vil deler av bransjen fortsette å lede kunder til overprisede fondsprodukter. Derfor anbefaler vi et forbud.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.