Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea, hevder i et innlegg i DN at aksjonærene vil få en årlig avkastning på ti prosent, på linje med årlig avkastning i amerikanske aksjer de siste hundre år, hvis selskapene oppnår ti prosent egenkapitalavkastning (innlegget «Glemte det viktigste da han skulle anslå fremtidig avkastning» i DN 15. september).
Avkastningen kan for eksempel være en kombinasjon av seks prosent i utbytte og fire prosent fra resultatvekst.
Kalkylen er korrekt under forutsetning at selskapenes børsverdi er den samme som bokført egenkapital.
Et raskt søk på nettet forteller meg at selskapene som inngår i amerikanske S&P 500, verdens viktigste børsindeks, handles til 4,3 ganger bokført egenkapital.
Da holder ikke ti prosent egenkapitalavkastning og fire prosent årlig vekst. Med de forutsetningene, og åtte prosent avkastningskrav, skal selskapene handles til 1,5 ganger bokført egenkapital, altså 65 prosent lavere enn dagens verdsettelse.
Da bør man i alle fall ikke være investert i aksjer på en stund.
Min beregning ovenfor er basert på at et selskaps verdi i forhold til bokført verdi er: (RoE – g)/(k – g). Der er RoE egenkapitalavkastning, mens g er årlig vekst og k er avkastningskrav.
Denne formelen er en omregning av Gordon Growth Model, den første modellen de fleste lærer om aksjeverdsettelse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.