Det er for tiden stor oppmerksomhet rundt påvirkere i sosiale medier, såkalte finfluensere, som anbefaler investeringer med høy risiko, som kjøp av kryptovaluta og vekstaksjer. Målgruppen er ofte unge mennesker med ny interesse for investeringer. Mange er med rette bekymret for at dette kan lede forbrukere til å investere i produkter med en risiko som de ikke forstår, ønsker eller har økonomi til å bære.

Jo Gjedrem
Jo Gjedrem

Flere har også reist spørsmål om reguleringen av disse påvirkernes virksomhet og Finanstilsynets oppfølging er tilstrekkelig.

Dersom påvirkerne mottar en eller annen form får betaling for ytringene, er det å regne som markedsføring. Forbrukertilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av markedsføringsloven, som blant annet forbyr villedende markedsføring og krever at slike betalte innlegg tydelig skal merkes som reklame.

Kravene gjelder også når rådgivningen skjer i sosiale medier

Finanstilsynet fører tilsyn med rådgivning om investeringer i finansielle instrumenter. Hvis det gis råd på forretningsmessig basis om kjøp av for eksempel aksjer og verdipapirfond, gjelder blant annet regler om at produktet må være tilpasset målgruppen og er i kundens interesse. Det kreves dessuten tillatelse for å drive slik investeringsrådgivning.

Kravene gjelder også når rådgivningen skjer i sosiale medier.

Finansielle instrumenter er definert i verdipapirhandelloven og omfatter blant annet aksjer, obligasjoner og fondsandeler.

Det er mange typer investeringsobjekter som det også gis råd om kjøp og salg av, som ikke er finansielle instrumenter. Det kan for eksempel være kunst eller andre gjenstander.

Kryptovaluta er i seg selv ikke et finansielt instrument. Anbefalinger om kjøp og salg av kryptovaluta omfattes derfor ikke av rådgivningsreglene i verdipapirloven og er dermed ikke underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Finanstilsynet har flere ganger advart mot risikoen ved å kjøpe kryptovaluta, og det er behov for rettslige rammer og investorvern hvis handel i kryptovaluta skal kunne bli en egnet investeringsform for forbrukere.

Europakommisjonen la i september i fjor frem et forslag til regulering av kryptomarkedet med en forventning om at et regelverk skal være på plass innen fire år. Forslaget inneholder regler om blant annet markedsmisbruk og investorvern.

En stor del av kommunikasjonen i sosiale medier dreier seg også om private ytringer det ikke mottas betaling for. Meninger om for eksempel investeringsstrategier, markedstendenser og kryptovaluta er ikke underlagt tilsyn, uavhengig av ytringenes faglige standard. Som på mange andre områder der ytringer i sosiale medier kan ha uheldig påvirkning, må dette møtes med informasjon, kritikk og debatt.

Et viktig unntak er imidlertid at markedsmisbruksregelverket i verdipapirhandelloven kan komme til anvendelse for det tilfellet det i sosiale medier drives markedsmanipulasjon gjennom spredning av villedende informasjon om aksjer og andre finansielle instrumenter. Finanstilsynet fører tilsyn med at markedsmisbruksreglene etterleves.

Finanstilsynet følger utviklingen og kan gripe inn mot finfluensere der det er brudd på regelverk vi har tilsyn med. Det er likevel viktig å minne om at man ikke bør lytte til råd fra personer uten nødvendig kompetanse, erfaring og åpenhet om sine kommersielle bindinger.

Uavhengig av hvem som gir råd bør man ikke foreta investeringer uten selv å forstå risikoen og egenskapene ved produktet man investerer i, og selv med denne forståelsen bør man ha evne til å tåle tapene risikoen kan føre til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.