Høye boligpriser og høy gjeld skaper systemrisiko – det er budskapet i finanstilsynsdirektør Morten Baltzersens svar i DN 16. februar til vårt innlegg 11. februar om virkninger av lavere normalrente.

Vi fremmet ingen påstand om at fallet i normalrenten eliminerer risiko. Tvert imot presiserte vi at husholdningene må ta høyde for en renteoppgang og at myndighetene må løpende overvåke risiko for finansiell ustabilitet.

Det vi savner, er en nærmere analyse av hvordan den markerte nedgangen i det normale rentenivået påvirker Finanstilsynets risikovurderinger. Baltzersens svar er egentlig ikke et svar på vårt spørsmål.

Likevel nevner han noe viktig. Han trekker frem at veksten i boligpriser og husholdningsgjeld er etterspørselsdrevet, med rentenedgangen som viktig drivkraft, og at nivåene på gjeld og boligpriser i stor grad kan forklares av utviklingen i fundamentale faktorer, som inntekt og rente.

Det ville vært mer alvorlig om boligpriser og gjeld var på nivåer som ikke lot seg forklare. Og risikoen ville vært høyere om en kraftig renteoppgang var svært sannsynlig.

Finanstilsynets vurderinger har betydning langt utover dialogen med bankene. Når det anføres at nivåene på boligpriser og gjeld er den mest alvorlige risikoen for norsk økonomi, sendes sterke signaler til det internasjonale kapitalmarkedet.

Spørsmålet vi stiller fortjener derfor grundig analyse og faglig oppmerksomhet. Betydningen av strukturelle endringer i verdensøkonomien for risikoen i norsk økonomi fortjener økt oppmerksomhet, også av Finanstilsynet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.