DNBs bud på Sbanken torsdag kom som en overraskelse for mange, men for bankanalytikere og andre som kjenner regelverket til bankene, burde det kanskje ikke være så overraskende.
DNB begrunner budet sitt med at de får økte markedsandeler og oppnår kostnadssynergier. Videre trekkes det frem at de får tilgang til et godt teknologimiljø i Sbanken, med erfaring i å utvikle kundevennlige løsninger. Skeptikerne mener at DNB på denne måten kvitter seg med en brysom konkurrent som lenge har utfordret de etablerte bankene med gebyrfrihet, åpen prisstruktur og gode digitale flater mot kunder.
Det som ikke kommer frem i mediene, er at boliglånene til Sbanken er mer verdt for aksjonærene til DNB enn for Altor og de andre aksjonærene i Sbanken. Årsaken er at Sbanken må holde mer egenkapital bak hvert boliglån enn det DNB trenger. De såkalte risikovektene for boliglån i Sbanken ligger på 35 prosent, mens de samme boliglånene i DNB vekter 20 prosent.
De regulatoriske kravene for bankene er altså forskjellige. DNB får lov til å benytte såkalte interne modeller når de skal beregne risikoen på sine utlån. Sbanken må på sin side benytte standardmodeller, og får ikke lov til av Finanstilsynet å benytte interne modeller.
Hvorfor er det sånn?
Det må man nesten spørre Finanstilsynet om. Rettferdig er det ikke.
Det må man nesten spørre Finanstilsynet om. Rettferdig er det ikke
Egenkapitalavkastning er nøkkeltallet som bankinvestorer flest er opptatt av. Når Sbanken må holde 75 prosent mer egenkapital bak sine boliglån enn DNB, blir egenkapitalavkastningen på boliglånene dårligere.
Sbankens eiendeler er omtrent utelukkende boliglån. Kundene deres er ofte godt voksne i sentrale strøk med god sikkerhet og lav belåningsgrad. Disse boliglånene gir meget lav risiko for tap i enhver risikomodell.
Problemet er at for Sbanken under standardmodellen må de holde like mye kapital bak hvert boliglån – uansett risiko.
Hvis DNB får kjøpe Sbanken, vil deres utlån konsolideres i DNBs balanse med lavere risikovekt, egenkapital frigjøres og investorene får høyere avkastning på sin kapital.
Hadde Sbanken fått lov til å benytte samme regelverk som DNB, er jeg usikker på om Altor hadde vært like villige til å selge til prisen DNB tilbyr nå. Sbanken kan være best i klassen på kostnadseffektivitet og kundetilfredshet, men de kan ikke være 75 prosent bedre enn storbankene over tid.
Finanstilsynet burde godtatt at banker som Sbanken også kunne ha benyttet interne modeller for kapitalberegning. Da hadde kanskje Sbanken kunne stått på egne ben, og man hadde forhindret at konkurransen i det norske bankmarkedet svekkes.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.